Vi kan ikke dømme andre annerledes enn oss selv

Vi kan ikke dømme andre annerledes enn oss selv

Hvis de dømmer henne, så dømmer de også seg selv etter de samme reglene.

Har du ett sett med regler du dømmer andre etter, og ett sett for deg selv? Eller kanskje ett for fremmede, ett for venner, og ett for deg selv?

Jeg tror ikke hjernen vår klarer å ha forskjellige regler å dømme mennesker etter. Jeg tror at vi dømmer oss selv akkurat sånn vi dømmer andre.

Hva det vil si å dømme noen

Når jeg snakker om å «dømme», så mener jeg hvordan vi bestemmer hvor verdifulle noen er. F.eks. så kan jeg tenke at Per er lite verdifull fordi han gjorde noe slemt. Altså har jeg dømt Per etter regelen [gjøre slemme ting] = [lite verdifull].

Og hvis Ole har gjort noe snilt, så kan jeg tenke at han er verdifull. Da har jeg brukt regelen [gjøre snille ting] = [mye verdifull].
Til sammen blir denne regelen at jeg setter likhetstegn mellom hvor snille noen er og hvor verdifull noen er.

Det finnes også andre regler, men når jeg nå skriver om å «dømme», så tenker jeg på alle reglene som leder til hvor verdifulle vi mener noen er. Her er noen eksempler:

  • [Er flink i jobben sin] = [Mye verdifull]
  • [Har mange venner] = [Mye verdifull]
  • [Er flink til å lage mat] = [Mye verdifull]
  • [Har fine og dyre klær] = [Mye verdifull]

Videre i innlegget bruker jeg eksempelet [gjøre snille ting] = [mye verdifull].

Vi gjør feil når vi prøver å ha forskjellige regler for forskjellige mennesker

Jeg tror at hjernen vår er i stand til å ha regler å dømme mennesker etter, men jeg tror ikke hjernen klarer å ha forskjellige regler for forskjellige mennesker.

(Et unntak er kanskje rasisme, hvor mennesker har helt andre regler for seg selv enn folk med en annen hudfarge. Takk til Marius Jones som påpekte dette. Kanskje klarer vi også å ha andre regler for det andre kjønn også? Jeg er litt usikker på hvor unntakene er, men mistenker at du kan klare å ha andre regler for mennesker som du anser å være del av en helt annen gruppe enn gruppen du selv anser deg å være medlem av. Så hvis du ser på alle menneskene i verden som «one big happy family», så har du trolig de samme reglene for alle sammen også.)

Hvis det er noen mennesker du ikke liker (du mener de ikke er verdifulle), så forteller du gjerne deg selv at de er slemme og gjør fæle ting. Problemet oppstår når vi tar oss selv i å gjøre de samme fæle tingene.

Enten må vi overbevise oss om at det vi gjorde ikke var fælt, eller så ender vi opp med å føle oss lite verdifulle. Begge alternativene er litt uheldige syns jeg. Dette er fordi vi ikke klarer å ha andre regler for oss selv. Hvis vi hadde klart å ha forskjellige regler, så hadde vi kunne innrømmet for oss selv at det vi gjorde var fælt, samtidig som vi følte oss verdifulle. Men gitt at vi har regelen snill = verdifull for andre, så gjelder den også for oss selv, og da føler vi oss dårlig når vi selv er slemme.

Så hvis vi har regelen snill = verdifull for andre, så har vi den for oss selv, og da blir livet vanskelig for oss selv. For det er ingen som klarer å være 100 % snill mot absolutt alle 100 % av tiden.

Her er alternativene dine:

  1. Vil du prøve å overbevise deg selv om at du aldri gjør feil og aldri er slem? (unngå å føle deg lite verdifull)
  2. Vil du føle deg lite verdifull hver gang du gjør feil eller er slem? (akseptere å føle deg lite verdifull)
  3. Eller finnes det et tredje alternativ?

Les i neste innlegg om det tredje alternativet.

Kommentar til Vi kan ikke dømme andre annerledes enn oss selv

  1. Audhild 31. desember 2016 at 14:34 #

    Vi vurderer vel oss selv bedre fordi vi ikke så lett ser egne feil? Bibelsitat: Hvorfor ser du så mange splinter i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

    Gode poenger med grupper, men tror ikke rasisme er unntak, du nevner kjønn, jeg vil legge til sosial tilhørighet.

    Jeg er enig i at vi har et grunnleggende moral- og verdisyn. Men hjernen vår er flink til å lure oss, slik at vi og våre kommer best ut. Er spent på ditt tredje alternativ.

    • Vebjørn Tveiterås 31. desember 2016 at 15:04 #

      Jeg mener jo at vi nettopp ikke vurderer oss selv bedre enn andre (gitt at vi anerkjenner våre egne feil). Bibelsitatet stemmer overens med dette, slik jeg tolker det. Å ikke se vår egen bjelke er en forsvarsmekanisme, for hvis vi hadde sett den, hadde vi også dømt oss selv.

      Vi dømmer oss selv etter samme regler, derfor må vi være selektiv med hva vi ser av våre egne feil.

  2. Tonje 6. januar 2017 at 18:10 #

    Spennende lesning, og interessant hvordan kognitiv dissonans kan te seg. Kjekt å oppdage en slik blogg som dette!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lev effektivt