Når du gjør deg opp en mening om andre, så foregår det i to faser.
Fase 1: 0-1 sek.
Den første fasen av hvordan andre oppfatter deg foregår i det underbevisste, og den skjer helt automatisk. Alle har forventninger og fordommer knyttet til klær, kjønn, kroppsspråk osv. Så aller først får du en følelse av den andre personen.
Tenk på første gangen du ser en person, du får en følelse i kroppen. Du har ikke rukket å sette ord på det, men du føler glede/sinne/avslappethet/stress/etc.
Fase 2: 1-5 sek.
Denne fasen er ikke automatisk, og det er ikke alltid vi går gjennom den. Ofte stopper vi i fase 1.
I fase 2 gjør du en vurdering av fase 1.
Kanskje du er veldg stresset en dag, og får en venn på besøk. Du blir mer stresset (fase 1) fordi du har det så travelt, og har ikke planlagt å bruke tid sammen med vennen din. Men i fase 2 så går det opp for deg at denne vennen er du glad i, og han er ikke et faremoment. Derfor endrer du din oppfatning i fase 2.
Det som er viktig å huske på, er at vi ofte skipper fase 2.
Et eksempel
Du ser noen gråte. Det første som går gjennom deg (fase 1) er at dette er en sensitiv person. Personer som gråter er sensitive, og denne personen gråter, ergo er det en skjør person.
Men så tar du til deg omgivelsene til personen (fase 2). Sitter personen på bussen på vei til jobb kl 07:30, så står du kanskje fast på din konklusjon. Men hvis det er i en begravelse, så er det jo veldig normalt å gråte, så du konkluderer med at du ikke vet om dette er en sensitiv person.
Hvordan du kan bruke dette
- Husk at andre dessverre dømmer deg basert på fase 1. Du kan ikke gjøre så mye med dette.
- Bruk fase 2 aktivt med familie, venner og kollegaer.
- Bruk fase 2 på fremmede hvis de gir deg negative følelser. Provosert i trafikken? Gå inn i fase 2 og få forståelse for den andres handlinger. Da er vi mer tilgivende.
Inspirert av boken No One Understands You av Heidi Grant Halvorson.