For å være lykkelig må du ha det litt kjipt

Her forleden leste jeg en bloggpost som var (nok en :) liste over fem ting du må gjøre for å være lykkelig. Jeg går jo aldri lei av slikt, så jeg kastet meg over den.

Det femte punktet var «For å være lykkelig må du akseptere å ha det litt kjipt».

Og det traff meg. Det er ingen grensesprengende forskning, men det er en fin påminnelse om å ha et reflektert syn på lykke.

Jeg blir lykkelig av å strukturere ting, så nå skal jeg strukturere mine tanker rundt hva dette innebærer, på tre punkter.

1. I den evige veien til lykke, så må vi godta at det er litt kjipt underveis. Hvis du blir lykkelig av å dra på hyttetur, så må du godta at det allikevel er kjipt å stå opp tidlig for å reise til hytten.
   Det er ikke et tap om du fikk litt dårlig tilbakemelding på jobb. Hvis du har en jobb som gjør deg lykkelig, så utfordrer den deg, og da vil du garantert feile innimellom. Men det er jo bedre enn å ha en kjedelig jobb!
2. Det endelige lykkemålet er ikke 100% lykke 100% av tiden. (ref. 80/20). Målet er å være lykkelig samtidig som man kjemper seg gjennom utfordringer. Som du vet, så er det jo mer givende å nå et mål du har jobbet og slitt for å nå, enn et lett mål. Altså får du mer netto-lykke av å ha det litt kjipt.
3. I praksis kan du tenke på dette når du føler deg litt sliten. Blir du mest lykkelig av å sløve foran TV’en (= 0 kjiphet), eller blir du mer lykkelig av å lese i den boken du aldri bli ferdig med (= 3 kjiphet), eller kanskje dra og trene (= 2 kjiphet)? F.eks. å skrive dette blogginnlegget = 4 kjiphet først, men 7 lykke etterpå. Det er mye som er litt kjipt, selv om det gir masse lykke.

Her er kilden: Barking Up The Wrong Tree (det er et langt innlegg, hopp ned til punkt 5)