Å tape er verre enn det er godt å vinne

Å tape er verre enn å vinne
Figuren viser at hvis du taper 100 kr føler du deg verre enn du føler deg glad av å vinne 100 kr.

Hvis du får 100 kr av meg vil du bli litt glad, la oss si 5 av 10. Hvis du så mister disse 100 kr i etterkant, vil du føle en dårlig følelse. Denne negative følelsen er større enn gleden er stor, den er kanskje 7 av 10. Så alt i alt er du mer ulykkelig enn da du startet.

I boken Thinking, Fast and Slowbeskriver Daniel Kahneman et interessant tanke-eksperiment. Hvis jeg tilbyr deg å spille kron og mynt med meg, og gir deg 1500 kr hvis det blir kron, men du må betale 1000 kr hvis det blir mynt. Ville du spilt? Rasjonelt sett så bør du selvsagt si ja, men forslaget virker allikevel ikke så tiltalende som det burde vært.

I et veddemål hvor du taper 1000 kr når det blir mynt, hva er det laveste beløpet for kron du vil godta for å spille?

Dette kan forklare mye av oppførselen vår. For eksempel så liker ikke de fleste av oss å endre oss selv. Hvis vi endrer noe så vet vi at vi kan få det bedre, bli kvitt en uvane, nå et mål osv. Men vi vet at hvis vi mislykkes, så vil vi føle oss verre enn vi vil føle oss bra hvis vi lykkes. Med et slikt utgangspunkt er det plutselig veldig rasjonelt å holde status quo.

For å unngå denne frykten for å tape i det daglige, så er det flere ting du kan gjøre. Du kan overbevise deg om at sannsynligheten for at det går bra er mye større enn sannsynligheten for at det går dårlig, og det er verdt å forsøke. Riktig bruk av to-do lister utnytter frykten for å tape. Hvis du skriver opp åtte punkter du skal gjøre i løpet av dagen, så vil du tape hvis du ikke oppnår dem. Men hvis du bare jobber uten å ha satt deg et mål, så taper du ingenting, du bare kommer så langt som du kommer.

Min egen frykt for å tape pengene mine har preget min holdning til penger veldig lenge. Jeg har fokusert — mer enn jeg ønsker — på at jeg taper pengene mine når jeg kjøper meg noe. Istedenfor å fokusere på at jeg blir glad av det jeg får. Det har vært blandede følelser knyttet til f.eks. kjøp av en ny skjorte, fordi jeg kunne jo ha beholdt pengene, istedenfor å tape dem.

Dette prinsippet kan også utnyttes i fellesskap, ikke bare på individnivå. I Italia har de snudd prikk-systemet til bilister opp ned. Når du får sertifikat i Italia, så får du 20 prikker. Og hver gang du bryter en trafikkregel, så mister du en prikk.

Dette innlegget er inspirert av boken Thinking, Fast and Slowav Daniel Kahneman

4 kommentarer om “Å tape er verre enn det er godt å vinne”

  1. «Min egen frykt for å tape pengene mine har preget min holdning til penger veldig lenge. Jeg har fokusert — mer enn jeg ønsker — på at jeg taper pengene mine når jeg kjøper meg noe»

    Dette er vel noe annet enn det du beskriver i dette blogginnlegget. Sånn jeg forstår det er dette eksemplet mer linket opp mot «utility» eller hva man får ut av en investeringsbeslutning. Det er mao. heller slik at du legger en lavere «utility» i en ny skjorte enn hva prisen tilsier og at du derfor heller vil spare pengene (eller vente til den kommer på salg)

    Frykt for å «tape» pengene vil (som du også skriver) være mer relevant for tilfeller der det er en investeringsbeslutning med en forventet avkastning, hvor frykten kan gjøre at du frasier deg muligheten for en forventet avkastning.

    Svar
    • Det er en interessant refleksjon du kommer med, ukjent beundrer.

      Eksempelet mitt er kanskje et bedre eksempel på utility enn direkte på frykten for å tape. Jeg mener fremdeles at frykten for å tape spiller inn på utility. Når man vurderer verdien av noe (dens utility), så vurderer man den opp mot noe annet. Dette annet er noe du må ofre («opportunity cost»). Man kan aldri velge noe, uten å velge bort noe annet.

      Og der kommer frykten for å tape inn. Det man velger bort vil verdsettes urimelig høyere enn det du velger å få. Det er en vid tolkning av begrepet «tape»; det er noe man mister/taper/gir bort/ofrer.

      Når jeg står i butikken og skal velge mellom jordbær- og bringebærsyltetøy, så kan jeg bli slått av beslutningsvegring. Jeg gir dem like mye verdi (utility), så egentlig har det ikke noe å si hva jeg velger. Men det sekundet jeg bestemmer meg for bringebærsyltetøy, så har jeg «tapt» jordbærsyltetøy. Og da får «tapet» av jordbærsyltetøy en mye høyere verdi. Og derfor ombestemmer jeg meg, og velger jordbærsyltetøy. Og sånn blir jeg stående… Derfor mener jeg at frykten for å tape er sterkt knyttet sammen med utility.

      Takk for kommentaren, den fikk meg til å tenke. Kommenter gjerne på ev. logiske brister jeg har gjort.

  2. Takk for svar :)

    Interessant å knytte utility opp mot frykten for å tape – det kjenner jeg også selv på ganske ofte, enten det er i dagligdagse valg i matvarebutikken eller under nyttårssalget!

    Det er interessant at de alternativer eller «goder» man velger fra skal bli mere verdt nettopp av den grunn, enten det er trivielle ting eller om det er forhold og kjærlighet (som kjent vil man jo gjerne ha det man ikke kan få ;) )

    Svar

Legg igjen en kommentar