Er livet egentlig vanskelig?

Jeg har blitt godt kjent med ordet vanskelig i det siste.

Hva betyr det at noe er vanskelig?

Jeg tror det ofte betyr at noe er skummelt. Men først:

Den ekte vanskelig

Her snakker vi ekte vanskelig! Bilde av Desiray Green fra Unsplash.

Å sjonglere med fem tente fakler er vanskelig. Å holde pusten i to minutter er vanskelig. Å huske ti nye navn er vanskelig.

Dette er ting vi kan lære oss, men for et gjennomsnittsmenneske er det vanskelig. De tingene jeg ser på som «ekte vanskelig» er gjerne komplekse eller krever mye øving.

Vanskelig, som egentlig er skummelt

Den andre formen for vanskelig er alle de gangene vi sier at noe er vanskelig, mens vi egentlig vil unngå en krevende følelse. La meg ta et eksempel:

Jeg har nylig startet i ny jobb. En dag jeg syklet hjem, tenkte jeg:

«Det er så vanskelig å ta ordet i møter! Jeg er jo nyansatt, så jeg vil ikke være for brautende. Samtidig vil jeg ikke gi et førsteinntrykk av at jeg er passiv. Huff, så VANSKELIG!»

Akkurat da tok jeg meg selv i å bruke ordet vanskelig. Det er jo ikke vanskelig å snakke i et møte. Stemmebåndet mitt fungerer utmerket!

Men det er SKUMMELT!

Omfavn heller den krevende følelsen

Jeg vil ikke kalle det en negativ, eller kjip, følelse. Jeg vil kalle det en krevende følelse.

Hvis du ofte forteller deg selv at noe er vanskelig, istedenfor å dykke inn i den krevende følelsen, så tror jeg du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Jeg gjør denne bjørnetjenesten til meg selv ofte! Jeg tror man gjør det helt underbevisst. Som en strategi for å håndtere livet og hverdagen.

Min erfaring er at jeg kan øve meg på å ta meg selv i å bruke ordet vanskelig. Da kan jeg tenke: Er dette «ekte vanskelig», eller er det en tung følelse her et sted?

Og med ett åpner det seg mange dører av muligheter. Jeg kan kjenne etter hvilken følelse det er. Jeg kan så kjenne/tenke etter hva det er som gjør at jeg vil unngå denne følelsen.

Så kan jeg finne ut hva jeg vil gjøre.

Det kan være skummelt å være nyansatt

Jeg syns det ansiktsuttrykket der beskriver hvordan jeg har følt meg på jobb noen ganger. Bare at jeg har skjegg da. Bilde av Tim Gouw fra Unsplash.

Jeg jobber nå med å vri tankene mine vekk fra at det er vanskelig å være nyansatt. Til at det er skummelt.

Da kan jeg identifisere noen konkrete ting. For eksempel er jeg redd for:

  • At folk tror jeg hever meg over dem.
  • At folk syns jeg er for passiv.
  • At folk syns jeg er for aktiv. (Det er ikke så lett å vinne over denne frykten min!)
  • At jeg mener noe om ting jeg ikke har forstått enda.

Dette er ting jeg kan jobbe med. Men hvis jeg bare stopper opp på «det er vanskelig», så kommer jeg ingen vei.

Hva syns du er vanskelig?

Hva syns du er vanskelig å snakke med kjæresten om? Eller en venn?
Er det noe på jobb du ikke har tatt tak i enda?
Hvilke følelser eller reaksjoner er du bekymret for i disse situasjonene?

Lykke til!

En kommentar om “Er livet egentlig vanskelig?”

  1. Livet er vel ikke noe som Er vanskelig, som kan generaliseres tenker jeg. Om «livet» til den enkeltes opplevelse og følelser i fht eget ståsted..Hvordan det mennesket definerer å ha det vanskelig, ja så er det vel strengt tatt ikke noe andre kan definere, men det gjøres.. Du blir møtt med et unisont tilbakemeldinger om du gir utrykk for å ha det vanskelig..»Hvordan går dette abnå forklare på en logisk måte?

    Svar

Legg igjen en kommentar