Hvordan gå til psykolog? En guide

Kanskje en psykolog kunne hjulpet? Bilde av Florencia Viadana fra Unsplash

Vurderer du å gå til psykolog? Her er mine egne erfaringer og tips om hvordan du får mest mulig ut av å gå til psykolog.

Det er basert på mine fire runder med individuell terapi, og to forskjellige par-terapeuter. Det høres kanskje mye ut. Men jeg er en helt annen — og bedre — person på grunn av alle disse timene i en psykolog-stol.

Innlegget er langt.

Det er skrevet for deg som er nysgjerrig på hva det faktisk innebærer å gå til psykolog. Og til deg som vurderer å bruke mange tusen kroner på dette, og vil være så godt forberedt som mulig.

NB: Dette er ment som tips til deg som stort sett har det fint, men lurer på om du kan få det enda bedre. Har du det virkelig tungt, f.eks. tanker om selvmord, så vet jeg ikke om denne guiden passer for deg. Jeg er ingen psykolog selv. Hvis din fastlege/psykolog sier noe annet enn det jeg skriver her, så lytt heller til dem.

Trenger du psykolog?

Det første steget er ofte å være ærlig med deg om at det faktisk er noe å forbedre i livet ditt. Mitt inntrykk er at mange legger listen utrolig høyt for å gå til psykolog.

Jo mer jeg blir kjent med mine egne problemer, jo mer jeg forstår av følelser, desto mer skimter jeg problemene alle rundt meg også har.

Jeg har sluttet å tenke at alle stort sett har det så fint som de kan ha det. Jeg har sluttet å tenke at det finnes drøssevis av super-lykkelige folk der ute.

De fleste har gode liv. Det vet jeg. Men veldig mange går hele livet sitt rundt med et par gnagsår i psyken sin hele livet.

Det er litt som en personlig trener (PT) på treningsstudio. De fleste trenger ikke en PT. Legen sier bare du må få deg en PT hvis du virkelig er skakkjørt. Men de fleste vil få veldig mye bra ut av en PT. Det samme mener jeg gjelder psykologer.

Forsøk på noen konkrete eksempler på ting du kan oppnå:

  • Bli bedre til å stå opp for deg selv. Forstå hvorfor du syns dette er vanskelig. Finn ut hva du må øve på for å stå mer opp for deg selv.
  • Utsett mindre. Undersøk hvorfor du alltid utsetter ting du egentlig mener er viktige.
  • Rydd opp i en familierelasjon. Få hjelp til å både forstå og ta tak i en familierelasjon du lenge har syns har vært vanskelig.
  • Bearbeid noe vondt. Sett ord på historien om det som skjedde. Jobb med å akseptere det. Skap en ny historie for det som er igjen av livet ditt.
  • Lær hvorfor du er deppa. Avdekk hva som ligger bak den diffuse følelsen av nedstemthet. Identifiser problemer som du faktisk kan løse.

Har du råd til det?

Psykolog koster mye penger. Det blir fort 10 000 kr. Eller kanskje 20 000 hvis du vil grave ekstra dypt.

Dette er egentlig ikke så dyrt, mener jeg.

Problemet er at vi ikke er vant til å bruke penger på psykolog.

Vi kan finne en sofa til 15 000, tenke at det var litt dyrt, men det er jo det man må betale for en god sofa.

Her er en sofa jeg fant til ca. 15 000 hos Skeidar.

Jeg vet at mange rett og slett ikke har så mye penger å avse. Det har jeg full forståelse for. Jeg vet også at mange bruker slike summer på “unødvendig” oppussing, eller ovale weekender.

Du må bare bestemme deg. Hvor mye er du villig på å bruke for å bli bedre kjent med deg selv?

Og kanskje bli litt lykkeligere i prosessen?

Mitt tips er å bestemme deg i forkant for antall timer. Bestem deg enten for 5 eller 10 timer. Eller bestem deg for at du skal bruke så mange timer som trengs.

Ikke vurder etter hver eneste time om det er verdt å fortsette. Du bør ha en langsiktig plan.

Hvilket problem vil du løse?

Først må du finne ut hva du vil jobbe med.

Hvilke tankespor hos deg selv hindrer deg å være så lykkelig som du ellers kunne vært?

Det kan være hva som helst. Men det vil alltid, alltid, koke ned til følelser til slutt. Du trenger ikke ha klart for deg hvilke følelser du vil jobbe med før du møter opp. Hvis det eneste du vet er at du bruker 60 min på å sovne hver natt, så holder dette.

Sammen vil dere finne ut hvilke følelser, historier, relasjoner, o.l. som leder til at du sliter med å sovne.

Ta gjerne ett problem om gangen.

Her er det jeg selv fokuserte på, i mine fire forskjellige runder hos forskjellige psykologer:

  1. Jeg startet med at jeg var “stresset”. Jeg var jo litt uerfaren kunde i starten.
  2. Jeg jobbet med å komme i kontakt med følelsene mine, spesielt skam. Både kroppssignaler og mentalt.
  3. Jeg jobbet med sinne mitt, og hvordan jeg kan stå bedre opp for meg selv.
  4. Jeg jobbet med skam, projisering av skam, og enda mer om sinne.

Her er noen spørsmål til inspirasjon:

  • Blir du for ofte sint/trist/…?
  • Blir du nesten aldri sint/trist/…?
  • Har du noe uoppklart i relasjonen til noen i nær familie?
  • Er du mye stresset?
  • Bruker du lang tid på å sovne?
  • Er det noe du syns er vanskelig i parforholdet?
  • Syns du det er vanskelig å finne en kjæreste?
  • Skylder du på andre for problemene i livet ditt?

Hvordan finner du en god psykolog?

Det er vanskelig å finne en god psykolog. Det er litt som å finne en god håndverker.

Du kan gå for et firma eller enkeltpersonforetak. Et firma gir mer trygghet, men er kanskje bittelitt dyrere. Hvis du ikke har en spesifikk anbefaling, eller vet akkurat hvilken type terapi du er ute etter, vil jeg anbefale å starte hos et firma.

Nå går jeg selv til Norsk Klinikk for ISTDP. Det er et ekstremt dårlig navn, på noe jeg hittil syns er den beste terapiformen for meg. ISTDP står for Intensive Short Term Dynamic Psychotherapy. På norsk heter det Intensiv Dynamisk Korttidsterapi.

Hvis du foretrekker mer fokus på tanke-mønstrene dine, og mindre fokus på hva som skjer i kroppen din, er kanskje kognitiv terapi lurt.

Hvis du ønsker mer fokus på følelser generelt, kan emosjonsfokusert terapi (EFT) være noe å vurdere. Jeg har selv tidligere gått til en EFT-psykolog.

Her er linker til noen steder du kan vurdere, i Oslo.

Aller først kan du undersøke om jobben din har en avtale med en bedrift.

Må du snakke om barndommen din?

Jeg har inntrykk av at flere tenker de må snakke om barndommen sin hvis de går til psykolog. Og at dette er noe de gjerne ikke vil.

Du må kanskje utfordre ditt romantiske bilde av barndommen din. Bilde av Robert Collins fra Unsplash

Kanskje du tenker: “Barndommen har jo allerede skjedd”, eller “Å snakke om fortiden løser ikke problemene mine her og nå.”, eller “Jeg vil ikke snakke om barndommen, og det plager meg at jeg tror at psykologen vil grave i den.”

Først: Du må ikke snakke om noe som helst du ikke vil snakke om.

Så: Det er en grunn til at barndommen går igjen som tema hos psykologer.

Vi formes i barndommen vår. Vi tar sporene fra barndommen med oss i resten av livet.

Hvis du er 35 år nå, har du nok mange av de samme problemene som da du var 30 år. Du hadde dem også som 25-åring. Og som 20-åring. De oppstod gjerne i perioden 0-18 år.

Med mindre du har opplevd et traume som voksen, så kan de fleste problemene dine spores tilbake til barndommen.

Når det er sagt, så må du fremdeles løse problemene dine her og nå. Det er nåtids deg som skal bil bedre. Men ved å tenke litt tilbake til barndommen, kan du ofte få en lettere jobb med å fikse problemene dine her og nå. Du kan få en historie til hvorfor livet ditt har blitt som det har blitt. Du kan bearbeide denne historien. Du kan innse at du ikke må bære den historien med deg resten av livet.

Over tid kan du lære å gi slipp på den historien.

Når skal du bytte psykolog?

Hvis du ikke er fornøyd med psykologen din, må du bytte.

Dette kan være utrolig vanskelig. I hvert fall hvis du er som meg; hvis du er en pleaser, som er redd for å vise noe som kan minne om sinne.

Hvis du ikke er fornøyd. Og du ikke klarer å “dumpe” psykologen din, så har du mye å lære bare av den situasjonen.

Jeg har hittil ikke dumpet noen av mine psykologer. Men kanskje jeg burde ha gjort det.

Hva gjør du i selve timen?

Så, hva gjør du når du først sitter i stolen? Psykologen ser deg rett inn i øynene, og sier: “Hva vil du snakke om?”.

Sånn føles det gjerne når du plutselig sitter der. Bilde av Taylor fra Unsplash

Det er en god sannsynlighet for at noen av dine forsvarsmekanismer vil komme frem. Det er like god sannsynlighet for at du ikke vil være bevisst at det skjer.

Kanskje du er for vag, “Jeg har det ikke så greit for tiden.”

Kanskje du skylder på andre, “Kjæresten min skal hele tiden krangle med meg.”

Kanskje du ikke vet hvor du skal begynne, “Nei… Det er jo mange ting å snakke om.”

Det er greit.

En god psykolog vil hjelpe deg til å komme frem til en konkret problemstilling. Du må huske at det er målet i starten. Finn ut hvilket problem du skal løse.

Her er et konstruert eksempel på hvordan en samtale kan få deg fra en vag følelse, til en mer konkret forståelse av hva som ligger bak følelsen.

  • Vennen min avlyste avtalen vår i siste liten i går.
  • Hva føler du mot vennen din?
  • Jeg føler at han ikke skulle ha gjort det.
  • Det kan godt hende, men hva får det deg til å føle?
  • Jeg blir sint.
  • Hva handler sinnet ditt om?
  • Han avlyser alltid avtalene våre. Jeg syns ikke han investerer like mye i vennskapet vårt som det jeg gjør.

Her ser du hvordan en psykolog kan støtte deg til å selv komme frem til kjernen i en vond følelse. Det er veldig vanlig for oss å bare gå rundt med en vond følelse, uten å noen gang komme til bunns i den. Det kan være til stor hjelp for deg å bli stilt noen velmenende og undersøkende spørsmål.

Hvordan tar du kontroll over terapien?

Dette er kanskje det viktigste poenget mitt.

Du må ta ansvar og kontroll over terapien. Ta en aktiv rolle.

Min egen erfaring er at jeg alltid ender opp med mange spørsmål mellom timene. Hvor lenge har jeg igjen? Kommer jeg til å bli helt bra? Hva mener du egentlig er problemet mitt? Jeg syns vi plutselig jobber med to tema, bør vi ikke velge ett av dem?

Still alle disse spørsmålene! Ta det opp i starten av neste time. Du kan få mange av de unna på få minutter.

Jeg syns psykologer er alt for tilbakeholdne til hvordan de jobber. Jeg har enda ikke møtt en som jeg syns har forklart nok om hvordan han/hun jobbet med meg i timen. Jeg ender selv opp med å føle at jeg er på need-to-know stadiet. Jeg får ikke vite ting om prosessen uoppfordret.

Dette sier nok mye om meg selv. Når jeg er på kurs liker jeg å vite både hva vi skal, og hvorfor vi skal det. Det samme gjelder når jeg er på PT-time. Her syns jeg psykologer har litt å gå på.

Når jeg først spør psykologene, har de alltid gode svar å komme med! Så mitt tips til deg er: Ta kontroll over terapien din. Snakk om hvor du syns dere er, og hvor du ønsker å ta terapien.

Oppsummer ofte. Og be om psykologens synspunkt på oppsummeringen din. Dette syns jeg også psykologer burde gjort mer av på eget initiativ. Hvis du skal ta med deg læring ut av selve timen, er det mye lettere å huske ting hvis du har oppsummert det tydelig.

I min nå fjerde runde, så ba jeg om penn og papir i slutten av timen. Jeg spurte om jeg hadde forstått riktig de tre punktene han nevnte i forrige time. Og jeg tok meg tid til å faktisk skrive de ned før jeg dro.

Dette gjorde det mye lettere for meg å jobbe videre med disse punktene frem til neste time.

Jeg skal såklart dele med deg hva de tre punktene var :)

  1. Jeg skammer meg: Jeg føler jeg ikke er verdt å være glad i.
  2. Jeg projiserer skammen min til andre: Jeg tenker at da må også andre mene at jeg ikke er verdt å være glad i.
  3. Når jeg får tydelige signaler på at noen faktisk er glad i meg, er det vanskelig for meg å ta inn over meg. Jeg får en indre konflikt. Denne koster meg fort mye energi. Jeg kan føle på uro og slitenhet.

Det koster meg lite å dele dette. Litt fordi jeg tror du som leser det kanskje vil lære noe om deg selv eller andre mennesker. Litt fordi jeg vet at veldig, veldig mange sliter med lignende mønstre. Selv om de færreste er bevisste på det.

Hvordan slapper du av underveis?

Det er lett å bli urolig underveis. Både i selve timen, og mellom timer. Her er noen tips basert på min egen erfaring:

  • Gi slipp på penge-tanker. Bestem deg i forkant hvor mye du skal bruke. Hvis du allikevel tenker på penger ila timen, ta det opp med en gang med psykologen. Du er ikke den første eller siste som tenker på dette.
  • Vit at det kommer tvil. Jo nærmere du er et vondt problem, desto mer forsvarsmekanismer vil du aktivere. Vær veldig bevisst på tanker som “dette har ingenting for seg”, osv. Før du avslutter halvveis, bør du utfordre den tanken. Minn deg selv på problemet du jobber med. Husk at det er en tung jobb å gå til psykolog.
  • Ta kontroll. Kunsten er å si absolutt alt du kjenner på av urolige tanker til psykologen. Ikke vent på at det skal gå seg til. Ikke vent på at psykologen skal vite hva du egentlig trenger.

Hva gjør du mellom timene?

Psykologer sier ofte ikke hva du bør gjøre mellom timene. Jeg mener de burde det. Du kan uansett bare spørre på slutten av hver time.

Halve jobben skjer mellom timene. I timene identifiserer dere noen av dine reaksjonsmønstrene. Klarer du å gjenkjenne disse i hverdagen din? Klarer du å øve på å bryte dem?

Selv har jeg alltid et notat (f.eks. i Evernote, Notion, OneNote, eller innebygget notatblokk på mobilen), der jeg skriver tankene mine mellom hver time. Jeg har ett notat for hver time. Dette er også veldig verdifullt når det har gått en del timer, og jeg vil få litt overblikk over hva vi har snakket om i starten av terapien.

Hver gang du klarer å gjenkjenne at det aktuelle reaksjonsmønstret ditt oppstod, er det bra om du klarer å skrive det ned. Da kan du få hjelp av psykologen til å analysere og bearbeide den situasjonen i neste time.

Dette hjelper deg også å bli bevisst på fremgang.

Jeg skriver også opp spørsmål jeg har mellom timene. Like før timen går jeg gjennom spørsmålene. Jeg sletter dem jeg ikke syns er relevante allikevel. Så stiller jeg de som gjenstår.

Hvor ofte bør du gå til time?

Hvis du har råd til det, vil jeg anbefale en gang i uken. Det gjør jeg selv i starten med en ny psykolog.

Å gå hver 2., 3. eller 4. uke vil kanskje spare deg penger. Siden du sikkert vil avslutte etter noen få måneder uansett. Men hver 4. uke begynner å bli så lang tid at det er vanskelig å ta opp tråden igjen fra forrige gang.

Par-terapi var en gang i måneden når det ikke var noen større kriser. Det fungerte veldig fint.

Hvor bra kan du få det?

Så lykkelig kan du bli! Kanskje… Bilde av Kate Kozyrka fra Unsplash

Nå vet du litt mer om hvordan gå til psykolog. Men når er du ferdig hos psykologen? Når er du så lykkelig som du absolutt kan bli? Hvor skal du legge listen?

Hvis du:

  • Har vært bevisst på hvilket problem du skal jobbe med.
  • Har tatt kontroll over terapien.
  • Har øvd deg godt mellom timene på ekte situasjoner.
  • Har skrevet ned tankene dine mellom timene.
  • Har en god dialog med psykologen om hvor mye du har lært og forbedret deg.

Så vil du ha liten tvil om når du er ferdig for denne gang. Underveis vil det gjerne allikevel føles veldig kaotisk ut. Du vil gjerne få det verre før du får det bedre. Da er det vanskelig å tenke at du snart er i mål.

Husk at du ikke skal fikse absolutt alt ved deg i én runde. Du vil kanskje oppdage flere utfordringer du har, underveis i terapien. Snakk med psykologen om du kanskje bør legge disse til side til en annen gang.

Du har hatt en god terapi-runde når du:

  1. Har lært noe konkret om deg selv. Noe du selv kan sette ord på.
  2. Forstår problemet du kom med enda bedre.
  3. Kjenner tydelig at du har hatt fremgang på problemet ditt. (Men det er ikke 100 % løst!)
  4. Vet godt hva du kan jobbe med selv for å få det enda bedre.

Når du leser den listen, blir det kanskje enda tydeligere hvorfor jeg mener det er så viktig å ta kontroll selv i timene, og jobbe aktivt mellom timene.

Målet er ikke å bli perfekt. Målet er de fire punktene ovenfor.

Lykke til!

Legg igjen en kommentar