Hvordan takle et brudd

Dette er ikke helt en brudd-guide. Dette er min egen erfaring med å bli dumpet nylig.

Jeg ble skilt i fjor høst, men det orket jeg ikke å skrive om. Dette har vært det første forsøket på å gå inn i et nytt forhold etter skilsmissen.

Jeg syns dette bildet fanger følelsene mine den første dagen etter bruddet.
Jeg syns dette bildet fanger følelsene mine den første dagen etter bruddet. Bilde av mwangi gathecaUnsplash

Bruddet

Som mange brudd, så kom det overraskende på meg.

Vi hadde bare vært sammen i (nesten) to måneder. Men det føltes mye lengre. Basert på mitt eget ønske hadde vi hatt mye fokus på ærlighet og åpenhet. Vi startet i midten av grøten og gikk utover, istedenfor omvendt.

Jeg var betatt hele tiden, og innimellom skikkelig forelsket også.

Men så. I løpet av ganske kort tid gikk det opp for henne at dette forholdet ikke var riktig for henne. Og at det kom aldri til å bli det.

Det var lørdag.

Det var slutt.

Reaksjonene

Alt jeg hadde håpet på forsvant fra meg. Troen på at jeg endelig hadde funnet noen jeg virkelig matchet med, forsvant. Håpet om at det faktisk er noen der ute for nettopp meg, forsvant.

Jeg har mye skam i meg; jeg dømmer meg selv mye. Så først tok jeg hele bruddet på min kappe. Det var min skyld. Jeg var ikke god nok. Jeg hadde gjort alle feilene. Jeg skulle vært annerledes, bedre.

For henne var det selvsagt også vondt. Jeg vet jo ikke 100 % hvordan det var. Men basert på det hun sa, og mine egne tidligere erfaringer med å være den som slår opp, tror jeg det var blandet. Det var nok en del lettelse, og en del dårlig samvittighet.

Tårene

Det ble søndag.

Vi var sammen hele dagen. Det var veldig fint for meg. I ettertid innser jeg hvor mye dette betydde for meg. Jeg er ikke tilhenger av brudd der man slår opp, og så snakker man nesten ikke sammen i det hele tatt etter det.

Jeg gråt masse på søndagen. Både i desiliter og antall ganger. Hun var der for meg hele tiden. Det var slutt, men det hjalp for meg å ha henne der og slippe å gråte aleine.

Sinnet

Helt på slutten av søndagskvelden spurte hun meg: “Er det noe du er sint på meg for?”

Jeg hadde snakket med henne om at jeg prøver å komme mer i kontakt med sinnet mitt.

Men jeg hadde gått hele dagen og bare klandret meg selv for alt. Skam har jeg ikke noe problem å være i kontakt med. Sukk.

Spørsmålet hennes snudde litt på hele perspektivet mitt.

Jeg innså at det var jo ikke bare min feil alt dette. Vi hadde begge vår skyld i at det endte i et brudd.

Jeg satt ord på et par punkter jeg var sint på. For eksempel at jeg var litt sint på at hun ikke hadde sagt tydeligere fra tidligere, om at alt ikke var så bra.

Noe som selvsagt er veldig vanskelig. Jeg skjønner det.

Vår felles historie

Det jeg syns har vært veldig bra med dette bruddet, er at vi har snakket i timesvis sammen om det.

Vi var sammen hele søndagen. Mandagen snakket vi i telefon 3-4 timer totalt. Tirsdag snakket vi ingenting sammen. Onsdag hadde vi en ny 2-timers samtale.

Vi gav plass til hverandre. Vi lyttet til hverandre. Vi satt begge ord på hva som hadde blitt feil. Vi fikk mer og mer en felles historie.

Jeg forstår henne mye bedre nå. Da hun slo opp med meg ble jeg helt sjokkert. Men nå skjønner jeg mer hvordan forholdet har vært fra hennes side. Jeg skjønner hvorfor vi ikke kan være sammen. Jeg ser også at mange av grunnene er gode grunner for meg til å ikke være sammen med henne.

Vi er ikke en så god match allikevel.

Jeg skrev ned nesten 10 avsnitt med forskjellige ting jeg var sint eller trist for. Jeg leste de opp for henne. For hver av dem fortalte hun hva hun forstod, og hva hun kanskje var uenig i.

Hun skrev også ned en rekke punkter med ting som var feil for henne med forholdet. Jeg fikk også mulighet til å gi forståelse eller forklare meg. Ikke minst fikk jeg virkelig forstått hennes side.

Det er verdifullt. Det gjør det lettere å aksepter at det er slutt.

Det er veldig lett å sitte igjen med en tro om at vi kanskje finner tilbake til hverandre. Det er gjerne den som blir dumpet som har denne ideen.

Den som slår opp vet vanligvis veldig godt at bruddet er endelig.

Alle disse samtalene gav oss en felles historie. En historie om at det ikke er oss to. Vi er slutt.

Vennene

I dagene etter bruddet snakket jeg med flere venner på telefon. Til sammen flere timer.

Selv om jeg tenkte at jeg hadde fått snakket om bruddet, var det alltid givende med enda et perspektiv. Vennene mine kjenner meg godt. Og de er forskjellige fra hverandre. Så til sammen fikk jeg en god miks av forståelse, støtte og oppmuntring.

Jeg lærte at det er bra å snakke. Mine egne tanker går bare i loop.

Jeg lærte at jeg har venner som stiller opp for meg. Det er lett å tro på når jeg har det fint. Men når jeg føler meg helt dritt, ligger også listen litt høyere for å ringe noen og be dem høre på min lidelse.

Skrivingen

Jeg har skrevet. Mye.

Noe av det har jeg skrevet bare for meg selv. Noe av det skreiv jeg for å lese det opp for henne. Dette blogginnlegget skriver jeg for å dele mine erfaringer med deg.

All skrivingen hjelper. Tanker går i loop. Skriving går fremover.

Skriving tvinger meg til å tydeliggjøre tankene mine. Tankene blir også strukturert. Når en tanke er skrevet ned, gir den litt slipp.

Moralen er…

Et brudd er en prosess. Jeg mener det bør være det i hvert fall.

Bruddet bør være en felles prosess. Målet i prosessen bør være å få en felles historie. Det er så altfor lett å havne i hver sine skyttergraver. Der man enten er sint, eller trist, eller full i skam, eller fortvilet, eller håpløs. Forståelse for hverandre og en felles historie, er motgiften for dette.

Det skal være mange følelser involvert. Det skal være sterke følelser. Disse må du stå i. Det kan til tider føles umulig. Men hvis du samtidig snakker om dem, både med venner og med eksen din, vil det bli bedre.

Hvis du bare føler på en type følelse, så har du trolig havnet i et usunt spor. Du bør streve etter å føle på f.eks. tristhet og sinne om hverandre. Rettet både mot deg og mot den andre. Andre følelser er selvsagt også velkomne, om det er frustrasjon, håpløshet, skam, irritasjon, fortvilelse, osv.

Begge parter kan vokse fra et brudd. Dere kan lære av hverandre. Selv om det bare er den ene som har følt at ting har vært feil. Med en gang disse tingene kommer frem, vil dere begge to ha mye å snakke om.

Veien videre

Når jeg skriver dette har jeg det fremdeles vondt. Heldigvis ble det slutt etter bare to måneder. Det er jo på en måte positivt.

Jeg har lært flere ting jeg vil gjøre annerledes i neste dating-runde, inkludert neste brudd. Jeg har vokst på flere områder.

Legg igjen en kommentar