Den egentlige grunnen til at vi ikke fullfører oppgaven vi startet på

Hva gjør du når du ikke forstår en oppgave?
Hva gjør du når du ikke forstår en oppgave? Foto fra istockphoto.com

Når det er oppgaver jeg ikke får gjort, så sier jeg at «jeg fikk ikke tid», eller «det gikk ikke». Veldig ofte så handler det egentlig om at jeg ikke hadde forstått oppgaven. Jeg utsetter å kjøpe nye gardiner fordi jeg ikke vet hvilke gardiner jeg skal ha, ikke ene og alene fordi jeg er lat.

Når vi forstår oppgaven 100 % og vi vet hva vi skal gjøre, så er oppgaven en lek. Vi utsetter sjelden slike oppgaver. Når jeg vet nøyaktig hvilket spørsmål jeg skal stille til nøyaktig hvilken person og jeg vet nøyaktig hvilken type svar jeg kan få, da er det ingenting som gjør at jeg utsetter oppgaven. Men alle de gangene jeg ikke helt vet hvilket spørsmål jeg skal stille eller hvilke svar jeg kan godta, da blir jeg veldig kreativ til å finne unnskyldninger for å ikke starte.

Unnskyldningene kan være urasjonelle, som «hun er sikkert travel om morgenen, jeg venter til etter lunsj», eller rasjonelle, «jeg må lese meg litt opp på dette emnet før jeg tar kontakt». Men det er viktig å være ærlig med seg selv om hvorfor du ikke går løs på en oppgave. Min erfaring er at det er veldig ofte mangel på forståelse som hindrer meg, mye oftere enn det jeg innrømmer for meg selv.

Ofte når vi prokrastinerer*, så er det fordi vi ikke vet hva vi skal gjøre på den egentlige oppgaven. Det er veldig slitsomt å sette seg til å gjøre noe du ikke aner hva innebærer, men det er veldig lett å gjøre noe annet istedenfor. Se på prokrastinering som et hint du gir deg selv om at nå har du ikke forstått nok om oppgaven du egentlig burde gjøre.

Når jeg tar meg selv i å unngå hoved-oppgaven, så prøver jeg å fokusere på den ene bittelille handlingen jeg må gjøre for å komme videre. Jeg fokuserer 110% på «nå skal jeg finne den PDF-filen som jeg vet akkurat hvor ligger på PC’en«. Dette har to effekter, 1) jeg får ørlite fremgang, og 2) jeg føler kontroll og reduserer stress. Den siste effekten er overraskende stor.

Hva gjør du når du ikke forstår en oppgave?

*Å prokrastinere vil si å gjøre noe annet enn det du burde gjøre. F.eks. å lese nettaviser istedenfor å forberede møtet du skal lede.

2 kommentarer om “Den egentlige grunnen til at vi ikke fullfører oppgaven vi startet på”

  1. Hver gang jeg deler med andre min personlige utfordring med prokrastinering, er responsen «slik er det vel for oss alle». Dette er med andre ord noe mange kan kjenne seg igjen i.

    Jeg tror du har rett i at det blir en terskel (og fare for prokrastinering) når oppgaven er udefinert eller man ikke vet hvordan man skal løse den. For min del tror jeg at oppgavene jeg utsetter kan deles i to typer: 1) de kjedelige «må gjøre»-oppgaver som jeg utmerket godt kan, men ikke har lyst til, slik som registrering av reiseregninger eller utfylling av selvangivelse. Jeg hater dem siden de binder meg og setter føringer for hvordan jeg skal bruke tiden min 2) oppgaver hvor jeg er usikker på om jeg vil lykkes eller hvor jeg må gå utenfor komfortsonen, som f.eks. kalde salgstelefoner. Disse utfordrer selvbildet mitt, for hvis jeg ikke lykkes må jeg kanskje revurdere hvor dyktig jeg er

    Av ulike selvledelsesmetoder vet jeg at følgende fungerer bra for meg:
    1) positivt selvsnakk – jeg forteller meg selv det jeg vet – at når jeg kommer i gang går det mye lettere, at det kommer til å bli gøy og at det kommer til å føles deilig å være ferdig med det
    2) selvbelønning – jeg finner noe jeg har lyst til, som jeg vanligvis har dålig samvittighet for å gjøre, og lover meg selv at etterpå, når jeg er ferdig, så skal jeg gjøre dette uten dålig samvittighet
    3) å starte. Uten unntak- når jeg begynner sluker oppgaven meg

    Svar
    • Takk for interessant og opplysende kommentar, Sverre.

      Dette blogginnlegget handler nok om type 2 grunn til å utsette, ref. dine definisjoner. Du har et poeng i at vi også utsetter oppgaver som er kjedelige.

      Jeg deler 1 og 3 taktikkene dine. Positivt selvsnakk er en fin quick-fix som krever veldig liten innsats, men som gir mye tilbake i form av motivasjon. Så må vi huske på at dette må gjøres flere ganger daglig, det holder sjelden med positiv selvsnakk en gang i uken.

      Selvbelønningstaktikken, nr 2, har jeg aldri helt fått til. Kanskje jeg ikke er glad nok i sjokolade, eller at jeg ikke finner andre gode belønninger. For meg blir det også litt for mye eksternt motivasjon; jeg prøver alltid å finne motivasjon i oppgaven selv.

Legg igjen en kommentar