3 teknikker for å ha dype samtaler

De som kjenner meg godt, vet at jeg elsker dype samtaler. Min påstand er at du også elsker dype samtaler.

En dyp samtale handler ikke først og fremst om temaet for samtalen. Det handler veldig mye om hvordan samtalen er. I en dyp samtale er du 100 % til stedet. Du har ikke plass til egne tanker, fordi du lytter fullt til det den andre sier. Og ikke minst, så klarer du å føle det den andre føler.

Jeg skal forklare hvordan du kan ha en dyp samtale. Så kan du selv vurdere om du ønsker å ha slike samtaler. Og i hvilken grad du allerede har slike samtaler.

1 Gi slipp på tankene dine

Hvis du er litt bevisst på hva som skjer inne i hodet ditt når du snakker med noen, vil du oppdage mye interessant. Du vil kanskje oppdage at du tenker veldig mange tanker, samtidig som den andre personen snakker.

Du får mange ideer. Du formulerer setninger. Du prøver å huske hva du skal si når det blir din tur.

Gi slipp på alt dette.

Det er dritvanskelig.

Jeg jobber masse med dette for tiden. Når jeg klarer å gi slipp, så er jeg mye mer til stede i samtalen. Det viser seg allikevel at jeg alltid har noe å si, når det er naturlig at jeg tar ordet. Jeg bruker mye mindre energi enn ellers. Jeg får med meg mer av det den andre sier.

Jeg har en dypere samtale.

2 Ikke tilegn den andre noe

Å projisere er et begrep jeg først i det siste har virkelig forstått. Hvis du ikke er kjent med begrepet projisering, så syns jeg det er enklere å bare kalle det «å tilegne». Å tilegne den andre meninger den ikke nødvendigvis har. Å tilegne den andre en mening basert på noe jeg selv føler, fremfor noe den andre faktisk har sagt.

Jeg tilegner andre meninger hele tiden. Det gjør du også. Det gjør at vi er velfungerende, sosiale mennesker. Men i dype samtaler er det et hinder.

Slutt å tilegne andre meninger (i dype samtaler).

Det er dritvanskelig.

Jeg prøver å være bevisst på når jeg tilegner den andre noe. Kanskje jeg tar meg selv i å unnskylde meg. Så spør jeg meg selv: «Hvorfor unnskylder jeg meg?». Jo, fordi jeg har antatt at den andre ble irritert på meg. Når jeg klarer å gi slipp på denne antagelsen, får jeg mer med meg av hva den andre faktisk sier og viser av følelser.

Jeg har en dypere samtale.

3 Koble deg på den andre

Å koble deg på den andre betyr å føle det den andre føler.

Du har oppmerksomheten din hos den andre. Ikke hos deg selv.

Hvis noen forteller deg noe trist, hva gjør du? Blir du trist selv? Eller kanskje du sier «Å nei, det var kjipt. Men neste gang går det bedre.» Uten å virkelig føle det den andre føler på. Du er kanskje fullt opptatt med tankene dine. Du har ikke plass til den andres følelser.

Gi slipp på deg selv, koble deg på den andre.

Det er dritvanskelig.

Jeg syns dette faktisk er gøy å øve på. Fordi det er så givende, selv under øvingen. Hvordan gjør du det? Rent praktisk? Slik:

• Du må gi slipp på det du selv har tenkt å si.
• Du må gi slipp på det du har tilegnet den andre.
• Du må se på den andres øyne.
• Kjenn etter hva du føler.

Dette er en evne. Du kan bli bedre til det. Jo bedre du blir, desto dypere samtaler vil du ha.

Dype samtaler oppsummert

Slik har du altså dype samtaler. Høres det ut som en god samtale? Du er helt tilstede. Du bruker mindre krefter. Den andre føler seg hørt og forstått.

Jeg påstår at dette er ting du ønsker i en samtale. Og jeg påstår at de 3 punktene leder til slike gode, dype samtaler.

Lykke til!