Ok, dette høres tullete ut for mange. Elsk. Alle. Følelsene. Dine.
Det er faktisk en veldig rasjonell forklaring bak dette. Det er en håndfast logikk som leder til det. Det er ikke bare føleri.
La meg forklare via et personlig eksempel.
Mitt eksempel
Som mange, så skammer jeg meg litt for mye. Skam er troen på at man ikke er verdt å være glad i.
Når jeg er sammen med deg, så gjør det vondt når skammen kommer. Jeg føler meg aleine. Jeg bruker masse krefter på å si og gjøre ting jeg tror øker sannsynligheten for at du vil like meg.
Dette er kjipt, vondt og slitsomt.
Siden dette er så negativt for meg, så er jeg redd for at skammen skal komme. Jeg er på vakt for alt som kan betyr at du ikke bryr deg om meg. Jeg blir oversensitiv for slike signaler fra deg. Fordi jeg er så redd for skam-følelsen.
Jeg vil unngå skammen. Jeg liker den ikke. Jeg vil at den skal bort.
Det er det motsatte av å elske den.
Kan vi elske skam?
Er det noe som helst å elske ved skam?
Ja. Det viser seg at det er masse å elske ved skam.
Skam gjør at vi tilpasser oss andre. Vi sier ikke ting som er sårende. Vi holder avtaler. Vi lurer ikke andre. Vi er omgjengelige.
Jeg kommer godt overens med de aller fleste jeg møter. Dette kan jeg faktisk takke skammen min for.
Skammen min beskyttet meg også i barndommen min. Når lille meg opplevde urettferdighet, og i tillegg jeg opplevde at jeg ikke ble hørt hvis jeg prøvde å si i fra. Da var det faktisk en godt taktikk å si til meg selv at det ikke er så viktig med meg.
Dette var et verdensbilde jeg kunne leve med. Jeg kunne fungere godt i denne verden. Jeg fant mange taktikker, bevisste og ubevisste, som skulle øke sannsynligheten for at de rundt meg faktisk likte meg. De gjorde gjerne det allerede, men det kom ikke tydelig frem for meg.
Så. Istedenfor å leve med et slitsomt verdensbilde, der jeg trodde at det var viktig med meg og mine følelser, så levde jeg i et — relativt sett — mer avslappende verdensbilde. Mitt selvbilde samsvarte med den virkeligheten jeg opplevde. Jeg kunne begynne å forbedre min egen situasjon.
Skammen min har altså tatt vare på meg da jeg var liten, og den gjør meg veldig omgjengelig den dag i dag.
Når jeg elsker skammen min
Jeg kan altså takke skammen min. Jeg kan se at skammen bare har villet hjulpet meg. Skammen min vil meg vel.
Hvis jeg klarer å virkelig ta dette inn over meg, så er ikke skam så skummelt lengre.
Hvis skammen min ikke er skummel, så trenger jeg ikke være redd for den.
Hvis jeg ikke trenger å være redd for den, så trenger jeg ikke være oversensitiv på hva jeg gjør som kan trigge skam. Jeg trenger heller ikke være oversensitiv på hvilke signaler du sender ut til meg.
Da føler jeg meg selv bedre. Jeg har mer energi. Jeg kan forstå deg bedre. Jeg kan ha en mer nær og ekte relasjon til deg.
Dette skjønner jeg, rasjonelt sett. Men det er fremdeles en stor jobb å komme dit, emosjonelt sett.
Elsk alle følelsene dine
De positive følelsene dine er det lett å elske.
De negative følelsene dine har du gjerne et mer anstrengt forhold til. Flere av dem tipper jeg du faktisk bare vil unngå.
Hvis du klarer å elske alle følelsene dine, vil du få det bedre. Du vil slutte å rømme fra sorg og sinne. Du vil omfavne skammen din. Du vil tørre å kjenne etter. Du vil innse at det ikke er farlig å kjenne etter. Du vil bli mer åpen med deg selv om hva du faktisk føler.
Alt dette vil lede til at du ender opp med mye mer positive følelser!
Rett og slett fordi de negative følelsene dine ikke tar så mye plass i deg lengre.
Jobben dit er lang. Men den er verdt det. Første steg er å si til deg selv: «Jeg skal elske alle følelsene mine.».
Lykke til!