En filosofiske spareguide

Kanskje hun har tenkt gjennom min filosofiske spareguide?
Kanskje hun har tenkt gjennom min filosofiske spareguide?

Her er min filosofiske spareguide.

Sparer du penger? Hva sparer du til? Hvor mye sparer du?

Jeg har reflektert mye de siste 15 årene om hva jeg skal spare til. Og ikke minst hvor mye jeg skal spare. Da jeg var 15 år handlet det om å fylle BSU-en, og spare opp egenkapital til å kjøpe bolig. Men da jeg var 24 år og hadde kjøpt min første bolig, endret alt seg. Skulle jeg betale mest mulig ned på boliglånet, eller skulle jeg spare i fond? Eller kanskje jeg ikke skulle spare i det hele tatt?

Her er min filosofiske spareguide delt inn i fire seksjoner:

  1. Buffersparing
  2. Kortsiktig sparing
  3. Langsiktig sparing
  4. Ingen sparing

1 – Buffersparing

Du har helt sikkert lest i avisen at det er lurt å ha en økonomisk buffer som skal dekke uforutsette utgifter. Og det syns jeg er lurt. Men hvor mye trenger du i bufferen din? Du kan sette et fast beløp, f.eks. 50 000 kr. Eller du kan sette et beløp relativt til inntekten din, f.eks. 3 x netto månedslønn. Jeg mener du uansett bør bestemme deg for et beløp, og holde deg til det.

En måte å finne ut hvor mye du trenger, er å tenke tilbake på de 5-10 siste årene. Hva var den største uforutsette utgiften du har hatt i den perioden? Hvis du aldri har hatt en uforutsett utgift på mer enn 10 000 kr, så holder det gjerne med en buffer på 10 000 kr.

2 – Kortsiktig sparing

Kortsiktig sparing er når du sparer til et konkret mål. F.eks. oppussing av badet til 200 000 kr. Du har et tydelig mål, og du skal bruke alt du har spart opp med en gang du når sparemålet. Dette syns jeg er fint og flott, og jeg har ikke mer å si om det.

3 – Langsiktig sparing

Langsiktig sparing er den mest filosofiske sparingen. Det er denne jeg syns du bør ha et veldig bevisst forhold til. For denne sparingen påvirker livet ditt i veldig stor grad.

Langsiktig sparing: Til du dør

Du kan spare helt til du dør. Og det er veldig mange som gjør nettopp dette. Alt du arver av foreldrene dine, er sparing de ikke brukte før de døde. Jeg mener ikke at det er noe galt i å spare til du dør, men jeg mener det bør være et bevisst valg.

Motivasjonene for å spare til du dør er forskjellige. Her er noen typiske:

  • Du vil bli rik. Folk som vil bli rike, blir gjerne  aldri rike nok. Så de sparer og sparer helt til de dør med en stor formue.
  • Du nådde ikke sparemålet ditt før du døde. Kanskje du hadde et sparemål på 5 millioner, men du nådde det ikke før du døde.
  • Du flytter sparemålet ditt. Først skulle du kanskje spare til du hadde 1 million kroner. Men når du endelig fikk 1 million i formue, så fant du plutselig ut at du egentlig vil ha 2 millioner. Og sånn fortsetter du til du dør.
  • Du vil gi mest mulig i arv. Kanskje du syns du har nok penger til å leve av, og vil spare alt du har til overs til å gi i arv til familie eller organisasjoner.

Jeg vil igjen påpeke at ingen av disse målene nødvendigvis er dårlige. Jeg vil bare at du skal være bevisst på hva målet ditt faktisk er.

Langsiktig sparing: Å leve av avkastningen

Du kan nå ditt langsiktige sparemål etter 5, 10 eller 20 år. Dette kan skje hvis du har som mål å spare til du kan leve av avkastningen til formuen din. Nettstedet Mr. Money Mustache er en blogg og et nettsamfunn med folk som nettopp har dette målet.

Hvis du har spart opp 10 millioner, kan du kanskje få rundt 500 000 kr i året i avkastning du kan leve av før skatt. Avkastningen er selvsagt avhengig av risikoen du ønsker å ta. Og hvor mye du trenger for å leve er selvsagt avhengig av livsstilen din. Du kan også ha en hybrid-modell, hvor du fortsetter å jobbe f.eks. 60 % stilling, og bruker avkastningen av sparingen din til å spe på de 40 % du mister i inntekt.

NB! Men hvis du ønsker å ha dette som sparemål, er det kritisk at du når målet i fornuftig tid. Hvis du sparer for å leve av avkastningen, men når målet først når du er pensjonist, så var det kanskje ikke en god plan allikevel.

Langsiktig sparing: Å bruke opp sparepengene

Du kan også bruke opp alt du har spart. La oss si du vil spare 1 million. Når du er 50 år har du spart 1 million. Og da åpner du kranen. Kanskje du tar deg et fri-år fra jobb, og bruker av sparepengene. Forskjellen mellom dette og å leve av avkastningen, er at her bruker du opp grunnbeløpet du har spart opp.

4 – Ingen sparing

Som jeg skreiv tidligere, så har jeg vurdert å ikke spare i det hele tatt. Og det syns jeg også er et helt akseptabelt valg. Det er en viss forventning i samfunnet vårt at vi må bygge opp mer og mer formue. Men hva hvis du har levd et utmerket og avslappende liv, og døde med akkurat null i formue? Det ser jeg ingenting galt i.

Konklusjon

Jeg tror veldig mange sparer penger. Men jeg er litt mer usikker på om alle er like bevisste på hva de sparer til. Min anbefaling er å spare opp en buffer, og at du har et veldig bevisst forhold til all annen sparing utover bufferen. Derfor lagde jeg en filosofisk spareguide.

Tips: Du kan be om avdragsfrihet, og heller putte de samme pengene inn på et indeksfond istedenfor. Hvis du betaler avdrag på boliglånet så «sparer» du med en rente som tilsvare renten på boliglånet ditt. Hvis du heller putter de samme pengene inn i f.eks. et globalt indeksfond, vil du historisk sett få kanskje rundt 5%-poeng høyere avkastning. Men du må tåle risikoen for høye svingninger da…

Mitt eget sparemål

Mitt eget mål har en stund vært å spare for å leve av avkastningen. Men i det siste har jeg innsett at jeg ønsker å ha jobb uansett. Så derfor har jeg nedjustert sparemålet mitt til dit at avkastningen min bare trenger å spe på lønnen min når jeg når målet mitt om 80 % stilling. Jeg innså også at jeg først ville nå det opprinnelige sparemålet mitt når jeg ble 60-70 år. Da kan jeg heller la være å spare noe som helst. For meg er det ikke et stort poeng å dø med en stor formue.

Hva er dine sparemål?
Så lenge du har tenkt godt gjennom det, så er det et godt mål.
Lykke til!

2 kommentarer om “En filosofiske spareguide”

  1. Du har jo også brukt sparing for å sikre kloden/mennesker. Mikrolån kan vel sees på som en form for sparing – i alle fall en investering med mål å sikre våre barns framtid. Fordi det er i vår egen interesse at ikke fattigdommen tvinger folk til migrasjon. Og investering i miljøtiltak for å sikre framtiden til våre barn er vel også en form for sparing? I alle fall med et filosofisk utgangspunkt, og ikke bare profittmotiv i egoistisk perspektiv

    Svar

Legg igjen en kommentar