Hvis du føler deg litt flink pike — som også gjelder menn! — så anbefaler jeg at du går inn for å få den andre til å si nei. Med det mener jeg at du bør gå inn for å få en reell avvisning, istedenfor å ta avvisningen på forskudd.
En flink pike / gutt tenker som kjent at hun ikke er flink nok, og derfor er det ofte ikke vits å prøve engang. I hennes verden så vet hun at hun ikke har det som trengs, og da er det jo bare rasjonelt å ikke stresse med å sende inn søknader eller ta på seg urealistiske oppgaver.
Den første gangen du tok på deg en lederoppgave hadde du nok ikke 100 % av det som trengtes, men hvis du venter med å spørre om lederoppgaver til du er på 100 %, så vil du jo vente i evigheten.
Motsatsen til flink pike, «overlegen gutt», vil alltid ta på seg oppgaver selv om han egentlig ikke er flink nok. Kanskje han blir avvist noen ganger, men ofte går det veien hans også.
Hverken flink pike og overlegen gutt kan vite på forhånd hvilket svar de får. Men flink pike får positivt svar 0 % av gangene (ved å ikke prøve en gang), og overlegen gutt kanskje 50 % av gangene. Du vet ikke når den andre vil si nei, derfor må du få den andre til å faktisk si nei.
Jeg vil ikke si at jeg selv er veldig flink pike, men til gjengjeld kan jeg være veldig pleaser. Altså at jeg ønsker å blidgjøre alle, og unngå at noen blir sint/lei seg/skuffet. Derfor bruker jeg denne taktikken når jeg blir redd for å gjør noe jeg egentlig burde hoppet i. Så hvis du har en liten pleaser i deg, så får du også mye ut av få-den-andre-til-å-si-nei-taktikken.
Her forleden hadde jeg litt faktura-rot med Telenor. Jeg fulgte taktikken, og fikk slått av de 39 kr de tar for papirfaktura-gebyr. Han sa ikke nei!
Hei! Jeg skjønner ikke helt hva du legger i Flink «pike»-syndromet med dette avsnittet: «En flink pike / gutt … og derfor er det ofte ikke vits å prøve engang. I hennes verden så vet hun at hun ikke har det som trengs, og da er det jo bare rasjonelt å ikke stresse med å sende inn søknader eller ta på seg urealistiske oppgaver.»
Vanligvis tenker man vel på en perfeksjonist som sjelden føler noen bekreftelse i det man oppnår? (http://www.psykologblogg.no/flink-pike-syndromet/). En flink «pike» sender inn så mange søknader hun klarer, men uansett hva hun oppnår, føler hun at hun ikke er flink nok. Derfor blir arbeidet veldig stressende.
Hei, takk for ditt synspunkt!
Jeg syns definisjonen av «flink pike» gir litt rom for tolkning. Her er min subjektive tolkning av det.
For meg vil en flink pike ikke sende inn søknader før hun/han er overkvalifisert. Selvsagt satt litt på spissen.
I bloggen du linker til står det «Høy pliktoppfyllenhet, Høy omgjengelighet, Lav autonomi, Høy sårbarhet/nevrotisisme.». Jeg tolker dette som en person som gjør alt for å levere på oppgavene vedkomne mottar, men som ikke påtar seg nye oppgaver (dvs: lav autonomi). Han er mer komfortabel med å bli fortalt hva han skal gjøre, for da vet han hva han blir målt på. Hvis han tar initiativ selv, så blir han mer sårbar siden han kan avvises både på resultatet og på initiativet.
Hei! :)
Må si meg enig med Kristoffer her. Jeg mener den vanligste bruken av utrykket «Flink pike» i norske medier beskriver personer som blir utbrent fordi de påtar seg altfor mye arbeid. De føler en trang til å mestre alle deler av livene sine, og er ikke i stand til å si nei til nye oppgaver eller isåfall å nedprioritere de oppgavene de allerede har.
Dette sees ofte i sammenheng med sosiale medier, hvor mange legger frem et glorifisert bilde av sine egne liv. Når disse «flinke pikene» ser hvor tilsynelatende vellykkede «alle de andre» er, så blir det en ekstra drivkraft for selv å lykkes i urimelig mange aspekter av sitt eget liv.
Kos og klem! :)