Gjør du en god nok jobb?
Tenker du at du må prestere mer? Få enda mer skryt? Klarer du å ta til deg når du får skryt?
Jeg tror veldig mange av oss frykter at vi ikke gjør en god nok jobb. Tidligere har jeg skrevet om at stress er frykt og at stress er angst. Gitt at vi blir stresset av jobben vår, så er det noe vi frykter.
Hvis vi hadde innerst inne visst med oss selv at vi gjorde en god nok jobb hele tiden, så hadde vi ikke hatt noen grunn til å stresse. Men vi stresser.
For å bli kvitt stresset prøver vi å prestere enda bedre; vi jager etter skryt og anerkjennelse. Hvis jeg bare gjør jobben min bittelitt bedre, så skal jeg slappe av.
Men jeg tror ikke løsningen ligger i å gjøre en enda bedre jobb. Jeg tror løsningen ligger i å gå inn i oss selv og klare å akseptere at vi gjør en god nok jobb som det er.
Du vet like godt som meg at kravene til det du leverer bare øker jo bedre du gjør det. Enten det er i den samme stillingen din, eller om du blir forfremmet til noe nytt.
Det som faktisk er mye lettere enn å prøve å nå et mål som alltid flytter seg, er å gi opp å nå målet. Å heller klare å si til seg selv at jobben du gjør er god nok allerede.
På en (trist) måte er det ganske morsomt at vi ofte velger strategien som umulig kan gi oss det vi ønsker. Vi har valget mellom to strategier:
A) Bli bedre og bedre, og jobbe hardere og hardere, for å slippe unna frykten som jager etter oss. Men frykten gir bare slipp når vi når et mål som er umulig å nå.
B) Stoppe opp og se frykten inn i øynene, og jobbe med oss selv for å overvinne frykten.
Overraskende nok går veldig mange for strategi A). Hvilken strategi velger du?
Interessant spørsmål! Men det er ikke så enkelt å si om man velger utpreget/konsekvent A eller B. Det er vel også forskjellig hva som motiverer en å jobbe, og motivasjonsfaktorene kan kanskje også påvirke hvordan man opplever stress.
Poenget ditt er jo likevel hvordan holdning man har (velger å ha) til kravene som stilles. Og det er jo ikke nødvendigvis galt å prøve å bli bedre eller mer effektiv, men det er jo viktig å senke skuldrene å se hva man faktisk får til. Og at det er greit :)
Å bli bedre og mer effektiv i seg selv er jo bare flott! Jeg er enig i at det i seg selv ikke er galt.
Ja, det er viktig å vite med seg selv at det går helt fint å ikke få til alt. Men jeg tror mange har en (semi-underbevisst?) tanke om at det faktisk ikke er greit å ikke få til alt. Og da blir det jo liggende en frykt å dure i hjernen og kroppen hele tiden. Vi er kanskje ikke bevisst denne frykten, men den er en kilde til mye stress.