Alle har hørt at noen har naturtalent, de er født med gode evner. Albert Einstein, Michael Jordan, Tiger Woods hadde altså noe ingen andre hadde. De har altså kommet til verden uten å kunne snakke eller gå, og har kunnet løse kvanteligninger, skyte tre-poengere og treffe hole-in-one fra starten av.
Sånn er det selvsagt ikke…
Visste du at The Beatles hadde 1200 (ettusentohundre!) konserter i Hamburg i Tyskland før de hadde sitt gjennombrudd? Det var ikke bare en gjeng som tenkte de skulle sette sammen et band og se hvordan det kom til å gå.
Kanskje du ikke er god å synge akkurat nå, men hvis du virkelig gikk inn for det kunne du økt dine evner drastisk på relativt kort tid. Selv liker jeg å si at jeg er toneutfordret (ikke helt tonedøv). Men dette overrasker meg heller ikke, siden jeg har aldri spilt noe innstrument eller sunget i kor (sett bort fra én uke på folkehøyskole). Hvis jeg tok sangtimer i noen måneder, er jeg overbevist om at jeg ville blitt betydelig bedre til å skille mellom toner, selv om jeg ikke akkurat ville blitt noen verdensmester.
I boken Mindset av Carol Dweck introduserer hun to begreper: growth mindset og fixed mindset. Personer med fixed mindset tenker at deres evner er knyttet til deres person og kan aldri forbedres. De vil derfor mislike sterkt å feile, fordi de opplever at det er hele deres person som er mislykket.
Personer med growth mindset tenker at deres evner kan alltid forbedres. De vil også mislike å feile, men de vil bare øve mer og prøve igjen, fordi de vet at hvis de holder ut lenge nok vil de mestre oppgaven.
Moralen er at du aldri skal tenke ting som «jeg er dum og håpløs» når du ikke klarer noe, du skal ha et growth mindset og tenke «jeg har ikke øvd nok på dette«.
Er du dum? Eller gjorde du noe dumt?