Hva er ubetinget kjærlighet?

Jeg begynner å forstå at ubetinget kjærlighet ikke betyr «jeg er glad i deg, men du må jo selvsagt oppføre deg.». Det betyr uten betingelser. Altså kan du behandle meg skikkelig dritt, og jeg vil fremdeles elske deg. Selv mens du behandler meg dårlig.

Først da snakker vi ekte ubetinget kjærlighet.

Jeg tror nesten ingen av oss lever med total ubetinget kjærlighet til dem rundt oss hele tiden. Det er greit.

Når tar vi bort kjærligheten vår?

Elsker jeg vennen min selv når jeg er sint på ham? Mange vil nok si ja. Jeg mener at en del av meg elsker vennen min selv da. En del av meg elsker ham (eller henne) absolutt hele tiden. Men når jeg er sint på ham, elsker ikke hele meg ham.

Når jeg er sint på ham, så mener jeg at han burde ha gjort noe annerledes. At det han gjorde ikke var riktig. Det er en betingelse for min kjærlighet.

Dette har jeg begynt å bli mer ærlig med meg selv om. Istedenfor å si til meg selv at jeg elsker alle hele tiden, med hele meg. Så ser jeg mer og mer sannheten min. At jeg ikke elsker alle hele tiden, med hele meg.

Først da kan jeg begynne å akseptere min virkelighet. Og begynne å bevege meg mot ekte ubetinget kjærlighet.

Historien om dansemannen og ubetinget kjærlighet

Jeg var på en samling. Vi var en stor gjeng mennesker. En gang skulle alle danse. Det var en annen mann der som jeg syns danset skikkelig rart. Ja, ganske teit hvis jeg er ærlig.

Jeg tok meg selv i å være irritert på denne dårlige dansingen hans. Så innså jeg at nå elsker ikke hele meg hele ham, ubetinget.

Jeg syns det er godt å elske andre, så jeg skapte meg historier for å gi ham forståelse.

«Han gjør jo sitt beste.«

«Han kommer nok til å bli bedre.»

Etter en stund kjente jeg at jeg ble mer glad i ham, men det var noe som manglet. Jeg innså at prøvde å vri situasjonen slik at den passet med mine betingelser for å elske ham.

Jeg tenkte jeg kunne elske ham hvis han gjorde sitt beste. Altså måtte jeg fortelle meg selv en historie om at han gjorde sitt beste. Men det er jo ikke ubetinget.

Ubetinget kjærlighet er «… og jeg elsker deg»

Så kom a-ha-øyeblikket mitt. Ubetinget kjærlighet er uten betingelser.

«Han danser skikkelig rart, og jeg elsker ham.«.

… og jeg elsker deg, har blitt mitt mantra for ubetinget kjærlighet for tiden. Jeg kan fylle inn prikkene med hva som helst.

• Du antydet at klærne mine var feil, og jeg elsker deg.
• Du svarer ikke på meldingene mine, og jeg elsker deg.
• Du stemmer helt feil parti, og jeg elsker deg.
• Du er ufin mot andre, og jeg elsker deg.
• Du spiser feil, og jeg elsker deg.
• Du …, og jeg elsker deg.

Blir man ikke likegyldig?

Hvis ingenting er feil, hvordan skaper jeg en bedre verden? Hvis jeg bare sitter og elsker alt og alle, vil jeg gidde å gjøre en forskjell i verden?

Ja!

Jo mer jeg klarer å elske deg, jo mer ser jeg din side av saken klart og tydelig. Desto lettere blir det for meg å endre verden sammen med deg. Desto lettere blir det for meg å tenke vinn-vinn. Desto lettere blir det for meg å finne kreative løsninger.

Å kjempe for fred gjøres aller best fra ubetinget kjærlighet. Det mener jeg. Vi kan fremdeles kjempe og bruke alle kreftene vi har på å endre verden til det vi mener er en bedre verden. Kjærlighet gjør det via grensesetting og fredsforhandlinger.

Hva ubetinget kjærlighet gir meg

Ubetinget kjærlighet gir meg den beste følelsen jeg kan ha i livet. Det er samtidig en visjon jeg strekker meg etter. Jeg tror ikke jeg kan elske andre ubetinget før jeg elsker meg selv ubetinget. Og omvendt.

Når jeg virkelig tar dette innover meg, blir nesten alle andre mål sekundære.

Dette er jobben jeg startet på for mange år siden, og holder fremdeles på med. Fremdeles holder jeg på å avdekke forskjellige måter jeg vurderer, dømmer og har betingelser for kjærlighet. Først når de blir avdekket kan jeg gi de delene av meg forståelse, aksept og kjærlighet.

Over tid kjenner jeg at jeg får det bedre og bedre med meg selv og de rundt meg. Hva kan være viktigere enn det?