Lytt til deg selv. Ikke lytt til meg, ikke lytt til andre.
Du kan selvsagt la deg inspirere av det du hører og leser, men gjør ting fordi du selv ønsker det.
Det er veldig mange som mener noe om mange ting. Jeg har selv lest ørten bøker og lyttet til enda flere lydbøker og podcaster om hvordan jeg kan få det bedre. Og jeg har lært veldig mye av dem!
Men jeg innser nå at holdningen min til det jeg har konsumert ikke har vært i mitt eget beste. Jeg har ønsket at andre skal ta valgene for meg. At noen andre skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt.
Hvordan skal døgnrytmen min være? Hva skal jeg spise? Hvordan og når skal jeg trene? Hvordan skal jeg gjøre det bra på jobb (og er det å gjøre best mulig på jobb i det hele tatt målet)?
Du har kanskje ikke jaget alt dette like mye som meg. Men det er godt mulig du også leter i tide eller utide etter at andre skal gi deg svarene dine.
Noen ganger blir du kanskje — som meg — sint fordi svarene andre kommer med er «feil». Da betyr det at vi har gitt dem ansvaret for å finne svarene for oss. Så lenge vi beholder ansvaret selv, forsvinner behovet vårt for å bli sint på dem. (Men for all del, slipp løs sinnet ditt! Heia følelser.)
Hat alt du ønsker
Jeg vil bruke hat som eksempel på hvordan du kan lytte til deg selv, og samtidig bli inspirert av andre.
Det er ingen lov — hverken naturlov eller menneskeskapt — som sier at du ikke kan hate. Så du kan hate alt du ønsker.
(Jeg snakker bare om å ha følelsen hat. Jeg sier ikke at du skal utøve hatet ditt på en måte som er skadelig for andre.)
Lytt til deg selv.
Ønsker du å hate? Hvis svaret er ja, så hater du i vei. Hat, hat, hat. Ikke bryt noen lover, og kanskje ikke vær slem mot andre, men ellers støtter jeg din følelse av hat. Sitt og vær bitter, skriv sinte brev du ikke sender. Fortell dine nære venner om hatet ditt. Ligg våken og tenk hatefulle tanker. Gniss tenner og stram øyenbrynene.
Ikke la noen andre fortelle deg at du ikke skal hate. Virkelig.
Mitt råd er å spørre deg selv om du ønsker å hate. Etter at du har hatet alt du klarer i timer, dager eller uker, spør du deg selv på nytt. Hvis svaret er ja, fortsetter du å hate. Du må gjerne hate for resten av livet ditt. Det virker som at det er flere som gjør nettopp dette.
Det er ditt valg. Ikke skyld på andre for at du hater.
Ønsker du inspirasjon?
Men la oss si at du en vakker dag våkner opp og tenker, «Nei, vet du hva, nå ønsker jeg å føle noe annet enn hat.» Flott! Lytt til deg selv, ikke til andre.
Noen klarer å komme inn på et annet spor de er mer fornøyd med. Andre av oss, føler oss fast i sporet vi er i. La oss si du sitter fast i dette hat-sporet.
Det jeg selv øver på i slike situasjoner er å søke inspirasjon fra andre. Jeg spør f.eks. mine venner om råd. Våre venner kommer ofte veldig fort med veldig mange råd, selv om vi ikke spør om det. Så du trenger trolig ikke leite lenge før du kan øve deg i å lytte til deg selv.
De vil kanskje foreslå ting du allerede vet. Ok, greit. Fortell dem at det rådet funker ikke for deg. Spør videre etter hva du trenger.
Ikke lytt til dem. Lytt til deg selv.
Men la deg gjerne inspirere av dem.
Du har ansvaret for deg. Du har sannheten om deg. Samtidig kan du bli inspirert av andre.
Herlig innlegg om tematikk som opptar meg selv om dagen. Du skriver godt.
Selv synes jeg ærlig er et godt ord for prosessen. Det å være ærlig med seg selv er sterkt. Du og jeg kan ikke bli enige om en måte å oppføre oss på. Men jeg tror vi begge har en sterk følelse av hvordan det er å være ekte, og det kan vi kan enes om.
Ekte betyr for meg å ta et ærlig blikk på meg selv i speilet hver kveld. Møte øynene mine og spør meg selv om jeg har vært tro mot meg selv i dag.
Om jeg ha spilt en rolle.
Om jeg har unngått meg selv
Om jeg har unngått ubehag.
For meg er det denne ærligheten jeg skal følge. For når jeg gjør noe jeg ikke står inne for, skaper det uro.
Litt meta at jeg har nettopp fått denne tanken om å følge meg selv istedenfor andre av andre …