Hver gang du opplever beslutningsvegring kan du la kroppen ta valget for deg. Her forklarer jeg min metode.
Når vi står fast i et valg, så tenker vi på valget. Da kommer det ofte ingen svar. Vi får beslutningsvegring. Heldigvis vet følelsene våres alltid hva vi vil velge.
Som en magnet vet kroppen alltid hva den vil
Se for deg en magnet. Se for deg at det er mange andre magneter rundt den. Hvis magneten skulle tenkt på hvem den vil trekkes mot, ville den ikke kommet noen vei. At magneten tenker gir jo heller ikke helt mening.
Men magneten trekkes alltid mot dit det er sterkest magnetfelt. Den gjør det med «kroppen» sin. Det bare skjer. Uavhengig av hvor mange magneter som er i nærheten, eller hvor mange hindringer det er. Den bare trekkes.
Akkurat sånn er det med vår egen kropp. Den vet hva den vil. Den opplever ikke beslutningsvegring.
Bilde av Alexander Schimmeck fra Unsplash
Test det ut selv
Det gøye med dette her, er at du kan teste det ut med en eneste gang. Skal du lese videre? Test å spørre kroppen din, istedenfor å spørre tankene dine.
Det du leter etter er en opplevelse av et svar. Ikke et: «Ja, jeg skal lese videre fordi det er det jeg vil.», men en kroppslig fornemmelse av at du vil lese videre.
Siden du leser dette, så må du ha bestemt deg for å lese videre.
Men du kan selvsagt teste på nytt, og slutte å lese når som helst.
Test det ut på neste beslutningsvegring
Så neste gang du står fast, kan du teste ut dette:
Spør kroppen din hva den vil. Lytt til svaret og følg det. Selv om det ikke gir mening for hodet ditt!
Noen ganger vil både hodet og kroppen være enig. Da er det enkelt. Men flere ganger, spesielt i begynnelsen, vil hodet ditt ikke helt forstå kroppens valg. Min erfaring er at kroppens valg ender opp med å gå veldig bra. Kroppen har jo tilgang på den samme informasjonen hodet har, så den vil ikke ta håpløse valg.
Kroppen, følelser, magefølelse, intuisjon…?
Du kan velge litt hvilke ord du bruker. Poenget er at det er noe annet enn tanker. Intuisjon syns jeg også er et godt ord. Er det vanskelig å velge ord? Hurra! Du kan jo la intuisjonen din velge hvilket ord som passer best for deg!
Lydene til magefølelsen
Noen får lettest kontakt med følelsene sine. Føles det rett eller galt.
Andre, som meg, får lettest svar fra magefølelsen. Som jeg opplever som noe litt annet enn følelsene mine.
Når jeg skal kjenne etter på magefølelsen min, så lar jeg meg selv svare med et positivt «mm-mmM», eller et negativt «n-N!». Det er litt vanskelig å beskrive lyder med bokstaver… En annen variant er: «a-ha!» for ja, og «ø-øh!» for nei. Føl deg frem. Jeg brukte en uke på å lande akkurat mine lyder.
Magefølelsen har jo ikke ord. Bare tanker har ord. Derfor er det lettere for meg å lytte til magefølelsen når jeg bruker lyder. Jeg kan enten si lyden høyt, eller bare «tenke» den inni meg.
I praksis, så stiller jeg meg selv et ja/nei-spørsmål. Så lar jeg svaret komme via en av de to lydene. Det er her øvingen kommer inn. Jo mer du gjør dette, desto lettere blir det.
Men igjen, kanskje det for deg er lettere å føle deg frem til et svar. Da kan du gjøre det, istedenfor å lete etter magefølelsen.
Når det ikke kommer et svar
Noen ganger vet ikke kroppen hva den skal svare. Det er som at alle magnetene rundt trekker akkurat like mye. Da trenger du mer informasjon og/eller tid til å la valget modnes inni deg.
Fordelene jeg opplever
- Det gir meg en stor ro å kjenne at jeg kan trene meg opp til å aldri ha beslutningsvegring. Hver gang jeg tar meg selv i å gå i loop nå om dagen, så kommer jeg på at jeg kan jo bare la kroppen velge.
- Det gir meg ro å tenke at «jeg» aldri trenger å ta et valg. Kroppen min kan løse det der for meg. Jeg trenger dermed ikke bekymre meg stort om vanskelige valg i fremtiden. Kroppen finner ut av det.
Oppsummert: Hvordan unngå beslutningsvegring
- Still deg selv enkle ja/nei-spørsmål.
- La kroppen din gi deg svaret.
Lykke til!
Veldig spennende tema. For meg passer begrepet intuisjon. Et tema som mange filosofer/psykologer har vært opptatt av, fra Platon, Jung og tibetanske munker.
Har lest at man har funnet at den beste beslutningen som regel er det første som faller deg inn. M.a.o. “ magefølelsen”, som du sier.
Man kan sikkert gjøre det til en vane å ville fortrenge intuisjonene sine. Jeg tror ikke at det er sunt, og som du sier, mulig å jobbe med det. Hjelper sikkert i seg selv å være seg det bevisst, være åpen for følelsen.
For meg, som biolog gir det mest mening å snakke om sinnet eller hjernen. Også nevrobiologer har studert temaet. https://utforsksinnet.no/nevrovitenskap/hjernen/
Det beste tipset jeg har lest om beslutningsvegring, er å forsøke å legge fra seg tanken om at noe må føles helt riktig, eller at et valg må være perfekt eller godt i det hele tatt. Sjelden er det så store konsekvenser av valgene som katastrofeangsten ofte vil ha det til. Det er befriende at alle valg går an å leve med og gjøre det beste ut av. Man kan til og med eksponere seg med å aktivt ta skikkelig rare og feil valg iblant, og møte det med åpenhet og nysgjerrighet, lene seg inn i å velge og tenke helt feil.
Så er det også interessant å dykke litt ned i hva slags verdi man legger i å velge riktig eller feil: Tenker man at andre vil bli sinte og at man er et dårlig menneske om man iblant velger feil? I så fall: Går det an å jobbe aktivt med å prosessere hvordan og av hvem man lærte at man ble kanskje latterliggjort eller fikk skyllebøtte om man dummet seg ut og valgte feil eller rart? Hadde den tenkte personen som mente at man alltid må velge perfekt og riktig, en sunn, rimelig atferd og meninger? Og så videre.
Og til sist jobbe med å akseptere usikkerheten: Kanskje er man et skikkelig dårlig menneske (gisp!) om man velger feil, kanskje ikke. Det fins ingen måte å vite det eller noe annet sikkert, man må akseptere at det får man aldri helt kontrollere eller vite. Rett og slett være åpen for å være en dårlig person iblant. Det kan også være befriende for de av oss som er vokst opp med stor angst for å være eller oppfattes som dårlige personer.