Hvorfor jeg går til psykolog

Oppdatert september 2019.

Jeg går til psykolog for å få det bedre. Det betyr ikke at jeg har noen store problemer eller at jeg har det fælt. Og det er et av poengene mine med dette innlegget.

Det er dessverre sånn at veldig få av oss som anser seg som psykisk friske (og hvem gjør ikke det?), vurderer å gå til psykolog. Men jeg syns flere av oss burde vurdere det.

Som veldig mange, og spesielt menn, har jeg ikke vært superflink til å kjenne etter på følelsene mine. Spesielt ikke tristhet, sårbarhet og lignende følelser. Det syns jeg er veldig dumt; det er faktisk litt trist. Og siden jeg mener at det er veldig viktig og sunt for alle mennesker å være i stand til å kjenne igjen og føle sine følelser, så ble det ganske fornuftig å gå til psykolog.

Derfor begynte jeg hos psykolog.

Hva gjør jeg hos psykologen?

Hvordan er ditt forhold til følelsene dine? Blir du lett sint eller fornærmet? Kanskje du syns veldig mye er veldig flaut? Tør du å være kreativ, tør du å komme med dine meninger?

Hos psykologen graver vi i den type spørsmål.

Med psykologen snakker jeg for eksempel om hva jeg er redd for. Eller jeg forteller kanskje om noe som har gjort meg sint. Psykologen hjelper meg med å kjenne etter hva som skjer i kroppen min, og å sette ord på følelsene mine.

Hva jeg får ut av det

Tidligere levde jeg mye mer styrt av forsvarsmekanismene mine. Med det mener jeg at jeg ikke kjente etter om det var noen andre følelser enn sinne/stress/osv. tilstede hos meg. Ved hjelp av psykologen har jeg blitt mye mer bevisst på at jeg har flere følelser. Jeg har også triste, vonde og sårbare følelser. Og jeg kan love deg at det er mye bedre å leve slik!

Jo mer jeg er i stand til å føle og anerkjenne følelsene mine, desto lettere er det å håndtere dem. Og desto lettere er det å ikke bli vippet av pinnen når noen sier noe som treffer meg.

Kanskje enda viktigere er det at jeg blir bedre til å ikke gå i forsvar eller i angrep når jeg snakker med folk. Det er forsvarsmekanismene mine som vil gå i forsvar eller angrep, men når jeg klarer å identifisere hva som ligger bak forsvarsmekanismene, så trenger jeg ikke å bli et offer for dem. Istedenfor kan jeg bruke mer energi på å forstå den andre, for eksempel ved å stille åpne oppfølgingsspørsmål.

Jeg har tristhet, sorg, skam, følelse av ikke å være god nok, o.l. i livet mitt av og til. Og det tror jeg alle har i livene sine. Men jeg tror ikke alle er i kontakt med disse følelsene.

Til sist vil jeg si at hvis ikke jeg hadde gått til psykolog, hadde jeg ikke klart å skrive et så ærlig innlegg som dette, og samtidig ikke være spesielt redd for hva alle dere som leser det kommer til å mene om det.

Vil du gå til psykolog?

Det enkleste er å få en time hos et selskap som har mange psykologer. Men det er også mange som driver for seg selv. Hos individuelle kan du kanskje få det bittelitt billigere og kanskje en enda bedre lokasjon.

Her er noen selskaper:

• https://www.ipr.no/ Oslo og Bergen
• https://favne.no/ Oslo
• https://torshovpsykologene.no/ Oslo

Lykke til!

PS: Det kan godt hende at du som leser dette har det helt fint med både følelsene dine og livet ditt, da trenger du selvsagt ikke å gå til psykolog. Men jeg tror det er veldig mange der ute som faktisk hadde fått veldig mye ut av å gå til psykolog.