Når andre gjør noe jeg syns er feil, så tenker jeg at det er deres feil. Det er noe gale med dem. Når jeg gjør noe feil, så tenker jeg at det er situasjonens feil. Dette kalles fundamental attribusjonsfeil («the fundamental attribution error»).
Du har sikkert også selv tenkt at noen må være «helt idiot for å kjøre bil på den måten». Men har du noen gang tenkt det om deg selv? Forhåpentligvis ikke. Selv om vi ikke tenker slik om oss selv, er det ingen grunn til å dro at du og jeg er de eneste som ikke er helt idiot. Vi gjør alle håpløse ting når forholdene ligger til rette for det.
Eksempel:
- Når noen får en dårlig karakter på eksamen så tenker vi fort at de ikke er flinke nok. Når vi selv får det, tenker vi at det bare er fordi vi ikke fikk lest nok.
- Når to venner snakker høylytt på bussen og forstyrrer alle tenker vi at de er hensynsløse. Når vi selv gjør det tenker vi at slikt må være lov på bussen.
Helt fra barndommen blir vi formet til et verdenssyn som støtter den fundamentale attribusjonsfeilen. Heltene er gode og skurkene er slemme i de fleste tegnefilmer som vises til barn. Vi assosierer oss selvsagt med de gode, og de andre er de slemme. Når vi blir voksne er de andre blitt alle som gjør ting vi ikke liker.
Det er ganske slitsomt å prøve å hele tiden ikke skulle tenke slik. For eksempel når du har blitt nødt til å bråbremse med bilen din krever det en del av deg å tenke «oj, han kjørte hensynsløst, han har det sikkert travelt og er i en veldig stressende situasjon». Det er mye lettere å bare tenke «dust…».
Siden det er krevende, bør du derfor vurdere nøye hvilke situasjoner du skal bry deg om å være bevisst på den fundamentale attribusjonsfeilen. Selv er jeg mest på vakt når jeg er med kollegaer. Kollegaer skiller seg både fra gode venner og helt fremmede. Gode venner er sjeldent offer for fundamental attribusjonsfeil, og når de er det, så går det ikke utover vennskapet i nevneverdig grad. Helt fremmede er det rett og slett ikke så farlig om jeg lar bli offer for fundamental attribusjonsfeil, jeg kommer trolig aldri til å treffe personen igjen. Mens kollegaer er i grenselandet mellom gode venner og helt fremmede. Kollegaer er ofte personer jeg ikke har kjent lenge nok til å bli venner med, men de betyr allikevel mye mer for meg enn helt fremmede.
Så neste gang noen gjøre en feil, ikke skyld på dem med en gang, men spør deg selv om du ville gjort den samme feilen i deres situasjon.
«Så neste gang noen gjøre en feil, ikke skyld på dem med en gang, men spør deg selv om du ville gjort den samme feilen i deres situasjon.»
– Nja, som litt misantrop tror jeg dette blir vanskelig. I alle fall overfor fremmede; der spiller det jo heller ikke noe stor rolle, slik du påpeker. Tror det er litt sunt av og til å dømme folk på bakgrunn av enkeltsituasjoner, da føler jeg meg selv så mye bedre… :)
Ja, det er godt å dømme litt av og til :)
Kanskje det er det våre politikere driver med nå? Jens: de bygger bommer. Siv: vi må rydde opp etter dere
veldig interessant, takk
Både interessant og viktig for meg. Feilen ble først oppdaget i 1967av Lee D.Ross og grundig beskrevet. Det som undrer meg er at den i liten grad tas alvorlig (av lærere, psykologer og andre myke profesjoner) Tenk om det faktisk er slik at de observerer en situasjon feil, analyserer feil og iverksetter tiltak på feil premisser med feil i tankegangen?
Takk for kommentar, Tore!
Ja, jeg syns det der veldig viktig å ha dette prinsippet i bakhodet. Men det er overraskende lett å glemme det også.