Ytre motivasjon er å gjøre ting fordi du vil bli likt av andre. Indre motivasjon er å gjøre det fordi du selv vil.
Det er vanskelig å skille mellom indre og ytre motivasjon, og ofte vet vi ikke selv hva motivasjonen vår egentlig er. Jeg har selv opplevd å tro at jeg gjør noe bare fordi jeg selv vil (indre motivasjon), bare for å innse etterpå at det egentlig var fordi jeg ville at andre mennesker skulle bli fornøyd og at jeg ville bli likt av disse (ytre motivasjon).
Hvorfor er det så viktig for meg å gjøre det bra på jobb? Hvis jeg ikke har tro på arbeidsoppgavene, så er det ytre motivasjon som driver meg. Innerst inne er det bare en frykt for å ikke bli mislikt av andre som motiverer meg. Jeg er redd for hva som skjer hvis jeg leverer noe dårlig fra meg og hva andre skal syns. Derfor jobber jeg hardt for å unngå dette.
Men hvis jeg har tro på arbeidsoppgavene mine, så er det ikke like relevant hva andre tror. Jeg jobber hardt fordi jeg mener det vil skape forbedringer som er i tråd med mine verdier. Og denne indre motivasjonen føles så enormt mye bedre enn den ytre.
Jeg syns det er trist når folk jobber etter ytre motivasjon; jeg mener de kunne fått et mer lykkelig liv av å være styrt av indre motivasjon. Derfor er det viktig å «avsløre» hva motivasjonen din er. Det beste er om du klarer det selv, men ofte klarer vi ikke å se forskjellen selv.
Hvis du har en venn du mener er ytre motivert, hva skal du gjøre med det? Jeg mener vi bør hjelpe hverandre til å finne vår indre motivasjon, men det er ekstremt vanskelig siden det er bare personen selv som kan svare på spørsmålet.
Selv om mange karrièreveier stereotypisk blir sett på som «streber-karrièrer» (altså preget av ytre motivasjon), f.eks. juss, medisin, økonom, sivilingeniør, så er det jo ikke slik at alle i disse yrkene er styrt av ytre motivasjon. Blant leger, for eksempel, er det nok mange som er i den karrieren pga. statusen, men det er nok mange som er der fordi det innerst inne er meningsfylt for dem.
Hva er din motivasjon? Hvis du ikke har reflektert noe særlig over det, så tar det gjerne uker/måneder (år?) å finne ut av. Men det er verdt det! Jeg syns det er så utrooolig fint å kunne gå til en jobb jeg brenner for.
Det er mange jobber hvor dette veksler over tid, og man må tåle perioder der det kan virke til dels lite (indre) motiverende å holde på. Og det er forskjellige yrker med forskjellige muligheter – men de fleste MÅ gjøres, så da er det bra om noen står i disse, selv om de kan føles meningsløse. Og du kan gjøre en del for å finne småting som kan gi jobben et bedre innhold for deg. Når du gjør noe for å gjøre andre glad, er det kanskje like mye indre som ytre motivasjon?
Gode poeng!
Helt enig i at vi alle må gjøre oppgaver som vil være lite (indre) motiverende. Jeg tenker at det er da viktig å være bevisst på at disse oppgavene er av den typen. Altså at det bare er å bite tennene sammen og få det gjort.
Det vi bør unngå er å hele tiden tro at vi har indre motivasjon, hvis det faktisk er ytre motivasjon.
Hvorfor er det viktig å vite forskjellen mellom indre og ytre?