Jeg skal snakke fint til meg selv

Jeg har jo alltid prøvd å snakke fint til meg selv. Tror jeg. Hvis du har spurt meg, så har jeg i hvert fall sagt at jeg ønsker å snakke fint til meg selv. At jeg gjør det for det meste.

Men jeg har jo ikke klart det.

Kanskje i noen øyeblikk? Når jeg… Nei. De negative tankene kommer veldig fort.

La oss si jeg er glad sammen med noen venner. Samtidig som jeg har de glade tankene, har jeg tanker om «Nå må jeg ikke si noe feil.«, eller «Nå har jeg snakket for lenge.», eller «Nå må jeg si noe lurt.«.

Det går helt på autopilot. Det er alt jeg kjenner til. Jeg har hele tiden vært på vakt. Alltid en negativ tanke på lur. Det er aldri godt nok.

Stemmen som aldri er fornøyd

Stemmen inni meg er ikke fornøyd. Den er perfeksjonist. Jeg må være perfekt. Men perfekt betyr ikke «veldig, veldig, skikkelig super mega-bra«. Perfekt betyr «ikke godt nok«. Aldri fornøyd. Det er det perfeksjonisme er.

Aldri gjelder alltid.

Når stemmen inni meg aldri er fornøyd betyr det at den alltid er misfornøyd. Jeg kan skyve den litt til siden, men den spretter raskt frem igjen. Det forklarer hvorfor det var så gøy å drikke meg full før. Da roet stemmen seg litt.

Men selv alkohol skulle jeg jo gjøre fornuftig. Sukk. Ingen pauser. Sjeldent pauser.

Jeg ønsker stemmen velkommen

Så hva gjør jeg nå?

Jeg har prøvd å tenke meg glad.

Jeg har prøvd å meditere meg glad.

Jeg har prøvd å trene meg glad.

Jeg har prøvd å jobbe meg glad.

Jeg har prøvd å spare meg glad.

Og veldig mange andre ting. Men stemmen har alltid kommet tilbake.

Okei, nå ønsker jeg stemmen velkommen. Hva vil du si?

Hva sier du, stemmen?

Hei, jeg er stemmen i hodet ditt, Vebjørn. Jeg er aldri fornøyd. Jeg syns livet er dritt. Jeg syns du må hele tiden være på vakt. Mer på vakt. Du er ikke nok på vakt. Du burde skrevet annerledes. Du gjør dette feil. Nå har du mistet tråden din. Ser du, du klarer ikke dette.

Hva ønsker du, stemmen?

Jeg vil beskytte deg. Jeg vil bli hørt. Verden er fæl. Det er ikke trygt her. Det beste du kan gjøre er å lytte til meg. Fortsett å dømme deg selv. Det er best å være i forkant. Det er bedre at du dømmer deg selv, enn at andre gjør det. Det gjør så vondt å bli dømt. La oss slippe det.

Tilbake til meg

Se der. Stemmen er tydelig misfornøyd. Men den vil meg vel. Jeg kjenner at dette er en bedre vei for meg. En bedre vei for å få det bedre. Møte stemmen. Ha dialog. Forståelse. Aksept. Kjærlighet.

Jeg skal snakke fint til meg selv. Til hele meg. Stemmen i hodet mitt er en del av meg. Jeg skal snakke fint til både meg og den. Oss. Vi.

Jeg skal lære både meg og den at jeg kan ta vare på oss. Jeg skal gjøre oss trygge. Det vil ta den tiden det tar. Kjærlighet har det ikke travelt.

Jeg skal snakke fint til meg selv.

Hvordan snakker du til deg selv?