Jeg tegner følelsene mine

Jeg jobber mye med følelsene mine. Det er ofte vanskelig å få kontakt med dem. Jeg tror det gjelder de fleste av oss. En måte å få frem en følelse er å tegne den.

Her er et eksempel jeg tegnet for noen uker siden.

Ajaj, hva er det jeg føler her?

Jeg satt og var litt frustrert. Jeg prøvde å kjenne etter hva jeg egentlig følte. Men kom liksom ingen vei. Da fant jeg frem et ark, en blyant og fargeblyanter. Så tegnet jeg uten å tenke. Det vil si jeg prøvde å tenke minst mulig. Ingen planlegging. Ingen vurdering. Bare tegne det som dukker opp.

Å ha tegnet ferdig syns jeg i seg selv er litt forløsende.

Etterpå kan jeg se på tegningen. Tolke den. Kjenne etter hvilke følelser den vekker i meg. På den måten får jeg mer kontakt med følelsene.

Noen ganger får jeg opp ord og setninger. Andre ganger bare ser jeg på tegningen og kjenner på følelsene inni meg.

Det er litt som å se på kunst på et galleri. Bare at galleriet er mitt indre og kunsten er mine følelser.

Huff, jeg vil ikke være han der. Men vent, det er jo meg…

Ovenfor er et annet eksempel. Ingen blyant, bare to farger. Press i hodet mitt. Mange bokser jeg må forstå verden i. Slitsomt for hjernen. Men også noen hjerter som beskytter halsen min.

Til info så hjalp datteren min med å bite i kantene på begge tegningene ovenfor. Sikkert noe symbolsk i det også.

Litt mer positivt

Det er godt å tegne litt positive følelser også.

Tegningen over her tegnet jeg da jeg var i litt bedre humør. Mange rare greier. Godt å få litt utløp.

Min datter tegner

Kunsten er å tegne like ærlig som et barn gjør det.

Denne tegnet datteren min på 6 år en gang hun var sint og lei seg. Mye som kan tolkes i denne også. Noen ganger spør jeg henne om hun vil tegne hvordan hun har det. Det vil hun av og til. Denne tegningen tegnet hun på eget initiativ. Det virket som det hjalp henne.

Hvordan kan du bruke dette?

Jeg har veldig tro på å snakke om følelser. Men det er ikke alltid vi får nok kontakt med dem når vi bare snakker. Vi kjenner vi er i dårlig humør, men vi sitter liksom fast i det. Ingen bevegelse, ingen forståelse, ingen forløsning.

Da er det flere måter vi kan få litt mer kontakt med følelsen. Det kan for eksempel være å danse, eller skrike, eller skrive, eller tegne.

Hvis du vil prøve det selv kan jeg anbefale å prøve å tegne så stygt som mulig.

Lykke til!

En kommentar om “Jeg tegner følelsene mine”

Legg igjen en kommentar