Jeg har det noen ganger bra. Livet er helt greit. Andre ganger har jeg det bra bra! Med bra bra mener jeg at jeg har det virkelig bra. Innerst inne i meg selv bra. Livet er nydelig.
Så hva er forskjellen på «bra» og «bra bra»?
Og hva har jeg lært om mine materialistiske jaginger?
Når jeg har det bra
Jeg har det bra når alt det materialistiske er på plass.
Jeg svetter fort om natten. Det er en tydelig negativ opplevelse. Ofte kan jeg våkne klam og overopphetet. Sånn vil jeg så klart ikke ha det.
Jeg brukte derfor mye tid på å løse dette problemet. Jeg ville ha det bra. Til slutt fant jeg ut at det finnes bambusdyner som puster mye bedre enn dundyner. Når jeg i tillegg byttet til et dynetrekk i 100% lin, løste det problemet.
Jeg svetter ikke lengre om nettene. Problemet er borte. Jeg har det bra.
MEN!
Er det så mye å rope hurra for? Nyter jeg det? Klarer jeg å virkelig glede meg over det?
NEI.
Det er dette jeg kaller å ha det bra. Jeg har løst et ytre problem. Det er bra, men ikke bra bra. Ikke BRA BRA.
Mine emosjonelle vondter er der fremdeles. Uroen for forskjellige ting i livet mitt er der enda. Det var disse som hindret meg i å være lykkelig. Ikke at jeg var litt svett om natten.
Det evige jaget etter å ha det bra
Men det er alltid et nytt problem å løse. Jeg vil jo ikke ha det kjipt. Så jeg løser det neste materialistiske, ytre problemet også.
Sånn kan jeg få gjennom hele livet mitt. Løse problemer. Ha det bra. Greit. Ok. «Kan ikke klage.»
Jeg vil ha det BRA BRA
Hva er bra bra? Det har jeg så vidt begynt å forstå. Det er en dyp kontakt med meg selv. En kontakt med kroppen min. Med mitt indre.
Det er mye mer enn bare et ytre problem som er løst. Det er ro. Fokus. Aksept.
Hvorfor har jeg det ikke bra bra hele tiden? Det er i hvert fall ikke fordi jeg har feil stekepanne. Eller mangler en god lenestol. Eller svetter om natten.
Det er fordi jeg er opptatt med å løse disse «problemene». Disse materialistiske jagingene. Og fordi jeg ikke ser de dypere problemene.
De dypere problemene er de emosjonelle problemene. De som alltid er der. Uansett hvor lenge jeg har scrollet eller sett på tv.
Jeg har hatt glimt av bra bra
Disse problemene har jeg prøvd å jobbe med i 15 år. De siste årene har det virkelig begynt å monne.
Jeg har stått hjemme i min egen stue og kjent at jeg har det bra bra.
ER DET SÅNN LIVET SKAL VÆRE!? KAN DET VÆRE SÅ BRA?
Skal det ikke være et slit og jag frem til jeg dør?
Jeg har tydeligvis ikke hatt peiling på hva jeg har snakket om tidligere i livet når jeg har sagt jeg har hatt det bra. Skalaen går visst mye høyere enn jeg trodde var mulig.
Mine spørsmål gir mening
Jeg har lenge lurt på hva lykke er. Inkludert hvem som er lykkelig. Hva mener folk når de sier de har det bra?
Jeg har strevd med disse spørsmålene fordi det er noe som har skurret inni meg. Jeg har gjort «alt» riktig, og syntes at livet var så som så. Ordene «bra» og «lykkelig» har virket så oppblåste. Store ord sammenlignet med de beskjedne positive følelsene jeg opplevde.
Men nå som disse BRA BRA opplevelsene mine kommer, gir ordene mening. Jeg får lyst til å leve. Ikke bare overleve.
Hva med deg?
Jeg tror noen av dere vet enda bedre enn meg hva lykke er. Og ser at andre søker det uten å finne det.
Jeg tror andre av dere er på søken. Bevisst eller ubevisst søker vi alle etter å få det bra. Vi søker å få det bedre helt til vi har det godt nok. Helt til vi har det bra bra.