Jeg har en drøm om å jobbe 80 %, altså å ha en 80 % stilling istedenfor den vanlige 100 % stillingen. Dette handler ikke om å bytte jobb, men å gjøre akkurat det samme, bare litt færre timer i uken.
Min drøm
Jeg vil ikke være arbeidsledig; jeg vil bidra til samfunnet, jeg vil oppnå mål i samarbeid med andre, og jeg vil føle mening med livet mitt. Men jeg rekker alt det på 4 arbeidsdager i uken.
Jeg vet ikke akkurat hva jeg ville brukt den ekstra fritiden min på, men jeg tipper mye det samme som jeg bruker helgedagene på.
En tilsynelatende reflektert mann sa at «We’re not human beings anymore, we’re human doers.». Jeg mener vi som samfunn gjør mer enn nok, vi må kunne unne oss å bare være mye mer. (Ja, det er fremdeles utfordringer i verden, og de skal vi selvsagt fortsette å prøve å løse.)
Andres meninger
Når jeg snakker med andre om å jobbe 80 %, er de aller fleste enige i at det hadde vært digg med en ekstra fridag i uken. Samtalen dreier seg ofte mer om hvilken dag man skal velge (mandag, onsdag eller fredag?), og hva man skal gjøre med den ekstra tiden, heller enn om man ønsker å jobbe 80 % eller ikke.
Jeg har aldri møtt noen som har reagert direkte negativt på drømmen min. For meg er dette et tegn på at vi ikke bare jobber fordi vi har så grusomt lyst, men fordi vi føler vi må.
Det økonomiske aspektet
En viktig — og ytterst reell — grunn til at mange føler de må jobbe 100 %, er nok at de ikke vil/kan gå ned i inntekt. Dette har jeg selvsagt respekt for. Men det er veldig mange av oss som faktisk hadde hatt helt fint råd til det hvis vi bare ville.
Jeg påstår at vi som nasjon var ganske lykkelige på 80/90-tallet, og kjøpekraften vår til og med har gått drastisk opp siden den gang. Så hvorfor oppfører vi oss som at vi bare mååå ha alle disse pengene? Hvorfor er det nesten ingen som tar ut økt kjøpekraft i økt fritid?
Du må ingenting
En tidligere kollega lærte meg «Du må ingenting». Vi jobbet sammen for noen år siden, og hver gang jeg sa f.eks. «Jeg må i et møte.», sa han «Du må ingenting.».
Og han har helt rett! Vi må ingenting. Ja, i praksis er det mange ting vi bare «må» gjøre, men å jobbe 100 % er på ingen måte noe vi må gjøre.
Jeg er så enig! Fint innlegg??
Takk :)
Det er nok en kombinasjon av 1) frykt for å bli oppfattet som lat, 2) at karrieren og CV kan bli svertet og 3) det kortsiktige økonomiske aspektet. Jeg er forøvrig helt enig. At folk som er 50 år+ fremdeles jobber 100% er bare helt utrolig. :) Selv har jeg planer om å ‘pensjonere’ meg leenge før den tid. Men for å kunne gjøre det må jeg tjene mest mulig i noen år til først, så da blir det 100% en stund til.
Jeg tror forøvrig deltidsjobbing og ‘financial independence/early retirement extreme’ kommer til å bli mer populært i Norge også fremover.
Godt oppsummert, helt enig i punktene dine.
Når du nevner «Financial independence», så snakker du om å ha så mye penger at du kan leve av renter/avkastning? Jeg har les en del om det, og det virker som at det er den hellige gral for mange. Men når jeg vet med meg selv at jeg ønsker å jobbe noe, uansett hvor rik jeg er, så trenger jeg ikke å være 100 % uavhengig.
Fremdeles er det fristende å spare opp så mye at jeg kan jobbe 80 %, og allikevel få 100 % inntekt fordi jeg fyller på med kapitalinntekt.
Ellers så kan man redusere inntektsbehovet sitt, f.eks. ved å bo i en litt billigere leilighet.