Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans er når du har to motstridende tanker/verdier samtidig.

Banalt eksempel

Ole mener at han ikke liker frukt. Ole smaker en banan. «Nam!» sier Ole. Du forteller Ole at banan er en frukt.
Nå opplever Ole kognitiv dissonans. Han liker jo ikke frukt. Men plutselig spiser han noe godt, som han blir fortalt at er en frukt!
«Bananer er egentlig bær.» sier Ole.

Kognitiv dissonans i virkeligheten

Ingen liker kognitiv dissonans. Det er veldig ubehagelig for hjernen din. Kognitiv dissonans er litt av forklaringen til at politikere aldri vil bli enige. Når du har en veldig sterk tro på noe, så finner du alltid forklaringer for alt som motstrider ditt syn på verden.

Det var nylig en professor som gikk ut og sa at det ikke er vits å kildesortere, fordi forurensingen fra en flytur er så vilt mye større. Kildesorteringstilhengerne opplever selvsagt sterk kognitiv dissonans, og finner tusen argumenter for at kildesortering allikevel er bra.*

Hvordan bruke din nye kunnskap om kognitiv dissonans

På jobb skal man ofte overtale folk, eller få folk til å gjøre noe for deg eller på en gitt måte. Hvis du først forstår synspunktene og holdningene til de rundt deg, så kan du vite når du skaper kognitiv dissonans hos dem. Og da blir du ikke overrasket når de setter seg på bakbena.

Så du må enten legge saken din frem fra deres ståsted, eller få dem selv til å løse problemet du har. Husk at folk — inkludert deg selv — trenger ofte lang tid på å endre sine standpunkt. Du må forstå deres side, og jobbe med det som utgangspunkt. Ikke prøv å påtvinge dem dine ideer, jo mer kognitiv dissonans du skaper i dem, jo vanskeligere blir jobben din.

Du kan alltids gå for pisk eller gulrot, og tvinge eller lure folk til å gjøre det du vil. Men det tror i hvert fall ikke jeg får frem det beste i folk på sikt.

*Jeg har selv stor tro på kildesortering, så jeg stoler jo på disse argumentene om at kildesortering er bra. Selv om jeg skal godta at du ikke kildesorteree hvis du halverer flyturene dine :)