Er du lykkelig? Vi bruker begrepet lykke som om det var én enkelt følelse, men det er jo en sammensatt følelse. Når du svarer på spørsmålet, så gjør du en kjapp vurdering av hvordan ditt overordnede lykkenivå er.
Men er du bevisst på hvordan du har det på de forskjellige underordnede nivåene? Jeg vet ikke med deg, men jeg føler i hvert fall aldri «lykke». Jeg føler glede, eller trygghet, status, oppnåelse, eller å glede meg, og summen av alle positive følelser (og samtidig fravær av negative følelser) kaller jeg lykke.
En kort historie om lykke
For en stund siden innså jeg at jeg hadde litt ekstra penger. Jeg har alltid vært i mot å ha penger bare for å ha dem; penger bør enten brukes eller spares til et konkret mål. Så jeg kjente at jeg hadde ingen store sparemål, men kanskje det var noe jeg hadde lyst til å bruke penger på her og nå.
Så jeg kjøpte meg nytt kjøleskap og ny oppvaskmaskin. Selv om jeg ikke trengte det. Begge deler bråkte litt og var 12 år gamle, så jeg syns det ville vært fint med nytt.
Ble jeg lykkelig?
Ja og nei. I noen få uker fikk jeg litt glede av å se de nye hvitevarene, men det ble jeg fort vant til. Så jeg tror ikke dette gjorde store utslag på min overordnede lykke.
Men det gir meg allikevel fremdeles positive følelser. Hver gang jeg åpner den super-tørre oppvaskmaskinen (hurra for Zeolith!), når jeg ser de fine nye glasshyllene i kjøleskapet, eller når jeg mediterer og hører at duringen fra kjøleskapet er litt roligere, så føler jeg meg fornøyd. Det er også en god statusfølelse av å ha nye fine hvitevarer. (Og status er en positiv følelse, selv om nordmenn ikke liker å innrømme det.)
På samme måte gir ikke pengene dine du har i banken deg lykke, men det gir deg kanskje trygghet?
Jeg er ekstrem stor fan av å maksimere lykke i livene våres, men vi må være bevisst på hvilke positive følelser som finnes, og kjenne etter om vi får alle våre positive følelser dekket.