Gjør du ting for å oppleve nye høyder — en peak seeker — eller gjør du ting for å unngå å ha det fælt — en bottom avoider?
Jeg merker at noen ting gjør jeg for å unngå å ha det fælt. F.eks. legger jeg meg av og til tidlig for å unngå å være trøtt dagen etterpå.
Mens andre ting gjør jeg for å prøve å oppleve noe fantastisk. F.eks. går jeg på trening for å oppleve trenings-rusen.
Jeg mener det er bedre å leve et liv hvor du hele tiden søker etter nye peaks. Så får du heller tåle å bli litt nedfor av og til. Du husker best alle de opplevelsene hvor du hadde det helt fantastisk. Du husker ikke særlig godt alle de opplevelsene som var ok.
Det er bottom avoider å bli hjemme istedenfor å gå på festen med mange fremmede mennesker. Eller å sitte å se på tv istedenfor å begynne på det prosjektet du hadde planlagt. Eller å ikke sjekke folk på byen/Tinder/Sukker, men heller vente på at noen skal dukke opp.
Det er peak seeker å gjøre ting som er skummelt. Det er peak seeker å gå ut av komfortsonen.
Det er to aspekter ved peak seeker vs. bottom avoider
- Ting du uansett ville gjort, men som du har forskjellig mindset til. Noen ganger legger jeg meg tidlig for å unngå å være trøtt (bottom avoider), andre ganger for å stå opp tidlig å ha en bra morgen (peak seeker). Et annet eksempel: Fester du for å nå en peak, eller for å komme deg unna hverdagen?
- Ting du gjør bare for å være enten peak seeker eller bottom avoider. Å dra på hyttetur er for meg noe som er peak seeker. Men når jeg tre kvelder på rad bare har sittet hjemme og sett på serier, så er det fordi jeg søker nøytralitet, det er rendyrket bottom avoider.
Modellen dekker på ingen måte alle aspekter i livet, men kan kaste lys over noen av valgene dine.
Spell check please
Done :)