Når det skjer en misforståelse, hvem skylder du på? Veldig ofte så skylder vi på andre; jeg tar meg selv ofte i å tenke – eller si høyt – at den andre personen var utydelig. Men hvis du er den andre personen, vil ikke du tenke at det var jeg som faktisk misforstod?
Hvis du er som meg, så liker du best når den andre innrømmer feil, og du «vinner». Men begge kan selvsagt ikke vinne på denne måten. Hvis vi fokuserer på at egoet vårt skal vinne, så er det avhengig av at den andre taper. Hvordan kan begge komme seirende ut av en slik misforståelse?
Skal begge vinne må vi klare å rivgjøre oss fra egoet vårt; vi må skape et setting der det faktisk er mulig at begge vinner. Istedenfor å fokusere på egoet vårt, må vi fokusere på den overordnede oppgaven vi står overfor skal løse. Da er det selvsagt ikke effektivt å bruke krefter på hvem som misforstod. Dette tror jeg du er enig i, men poenget er at vi ikke reflekterer over dette i øyeblikkets hete; vi setter egoet vårt foran den overordnede oppgaven.
Hvis du klarer å ta skylden for misforståelsen selv, så vil den andre personen få sitt ego styrket, og dere vil gjøre en bedre jobb sammen. Så min oppfrodring er: Si alltid at det var du selv som misforstod, selv om du har en stemme inni deg som sier at egentlig, så var det han som misforstod. Jeg har i hvert fall denne stemmen inni meg.
Jeg har jobbet både med ledere som er flink til dette, og noen som er mindre flink. Det er herlig å jobbe med førstnevnte. Jeg har noen ganger tenkt «det må jo være innlysende for oss begge at jeg misforstod», men allikevel har lederen sagt «beklager at jeg ikke var tydelig nok, neste gang skal være mer tydelig.» Dette skaper en følelse av trygghet hos meg, og gjør meg mer motivert for å forstå lederen neste gang, sammenlignet med om lederen hadde sagt det som det var, at jeg var skyld i misforståelsen.
For å komme slike misforståelses-situasjoner i forkant, så prøver jeg å spørre «Var jeg tydelig?», eller «Har jeg svart på spørsmålet ditt?», heller enn «Forstod du det?». Det siste alternativet gjør at den andre må innrømme nederlag ved å svare at hun misforstod. De første alternativene antyder at det er jeg som potensielt har skapt en misforståelse, ikke henne. Dette gjør det mye lettere for henne å svare at hun misforstod hva jeg mente. Om det jeg sa objektivt sett gav mening eller ikke, er irrelevant.
Lett å si, vanskeligere å gjennomføre. Men du har rett i utgangspunktet. Alt for ofte blir personlig stolthet en hindring for å gjøre det som er lurt. Det betyr jo sjelden noe negativt for den som » tar skylda», men gjør det lettere for den andre å komme i møte med egne innrømmelser.
Ja, absolutt vanskelig å gjennomføre. Ingen vil jo være den eneste som tar skylda, det er tryggest å satse på at alle andre i gruppen gjør det istedenfor.