Helvetesuka, mine erfaringer

Helvetesuka handler om å utfordre deg selv.

Helvetesuka handler om å utfordre deg selv. Foto fra canstock.com

Jeg har gjennomført Erik Bertrand Larsens «Helvetesuka«, og dette er mine erfaringer.

Kort om Helvetesuka: Helvetesuka er en uke hvor du skal følge en rekke regler, jobbe mot definerte mål, gå ut av komfortsonen, presse deg selv, slappe av, og reflektere over livet. Noen av reglene er at du skal legge deg kl 22:00 og stå opp kl 05:00 hver dag, du skal trene 60 min hver dag, du skal bare spise sunt, ingen TV, og du skal strengt skille jobb og fritid. Og torsdag natt skal du ikke sove. I tillegg skal du definere dine egne mål og regler, for å individualisere og tilpasse uka til deg selv.

Jeg gjennomførte Helvetesuka fordi jeg ville lære mer om meg selv, fordi jeg ville bryte den vanlige rutinen, og ikke minst fordi jeg følte det ville være feigt å ikke gjøre det. Jeg har full respekt for alle som ikke vil stresse med Helvetesuka, men for meg var dette noe jeg bare måtte gjøre.

Det er veldig lett å si at det finnes ingen quick-fix; Helvetesuka er bare tull. Skal man endre seg så må det skje gradvis. Men det er veldig vanskelig å endre seg gradvis. Helvetesuka vil gi deg et lite innblikk i hvordan det er å leve et annerledes liv. Er du ikke nysgjerrig på hvordan livet ditt ville vært hvis du gjorde alle tingene du vet du bør gjøre men som du allikevel aldri gjør?

Det viktigste jeg lærte av Helvetesuka er hvor lite viljestyrke som kreves når jeg har overskudd og rutiner, og hvor enormt mye viljestyrke som kreves for nøyaktig den samme oppgaven når jeg har underskudd og ingen rutiner. Ikke tenk at du må ha det fælt og presse deg, hvis du vil få gjort noe. Tenk at du må legge til rette for det du vil oppnå. Da blir det enkelt.

Mandag til torsdag gikk forholdsvist lett. Men etter en torsdagsnatt uten søvn, endret alt seg. Å være på jobb var plutselig blitt en kamp. Å være sosial tappet meg for energi fremfor å gi meg energi. Å trene var bare utmattende.

Men jeg var jo meg selv hele tiden; jeg endret ikke personlighet over natten. Det som hadde endret seg var situasjonen.

Mandag:
Det føles som jeg skal på charterferie da jeg våknet. Den ugne sult-følelsen som du vet er mer fordi du har sovet for lite enn at jeg egentlig er sulten. Jeg spiser en stor frokost allikevel. Fikk skrevet mye på bloggen før meditasjon og jobb. Det føltes bra å ha nulltoleranse for nettaviser, facebook og sms i arbeidstiden. Jeg pleier å holde dette til et minimum, men det er en stor forskjell på 5 % og 0 %. Trening på kvelden var tungt.

Tirsdag:
Våkner midt på natten kl 03:30, litt anspent, men sovner på et blunk igjen. Det er overraskende lett å stå opp kl 05:00. Blogg-skrivingen gikk litt tyngre i dag, jeg skylder på trøtthet, men det var nok bare et vanskelig tema jeg skrev om. For å presse meg og å gå ut av komfortsonen gjør jeg mitt beste for å gjøre flest mulig feil i løpet av jobb-dagen. Trener en time etter jobb.

Onsdag:
Våknet 04:30, litt irriterende. Vanligvis er jo dette midt på natten, men ikke denne uken. Ellers er dagen ganske lik som mandag og tirsdag. Lærdom: Når du blir sliten, så får du ny energi ved å skifte oppgave

Etter en natt uten søvn endret alt seg.

Etter en natt uten søvn endret alt seg. Foto fra canstock.com

Torsdag:
Jeg blir litt mer trøtt for hver dag som går, men har fremdeles mye overskudd. Jeg holder meg fremdeles til planen min om å skrive en time på bloggen hver morgen. Måtte forte meg hjem etter jobb for å rekke å trene i 60 min før jeg dro for å lede en improteater-øving på kvelden. Heldigvis skulle jeg ikke i seng i det hele tatt denne natten. Jeg er temmelig sliten når jeg kommer hjem i elleve-tiden. Halv tolv mediterer jeg i en halvtime for å få litt overskudd. Det hjelper. Om natten bruker jeg fire timer på å rydde i gamle bilder og føre regnskap for de forrige månedene. Siden jeg skal «stå opp» kl 05:00, så rekker jeg ikke stort mer.

Fredag:
Jeg er overraskende våken, men kroppen og hodet kjennes ikke helt bra ut allikevel. I dag droppet jeg skrivingen. Viljestyrken er langt vekke. På jobb er jeg udisiplinert og har litt hodepine. Jeg tar meg selv i å skli ut på nesten alle reglene jeg skulle følge. Nå er alt en kamp. De fleste kampene tar jeg ikke en gang, jeg bare innser i ettertid at jeg sluntret unna. Det er julegrøt på jobben. Utadvendt som jeg er så har jeg lyst til å snakke med veldig mange, men dette tapper meg helt for energi. Jeg glemmer navnene på folk, og mister tråden flere ganger midt i samtalene. På kvelden har jeg den slappeste og mest slitsomme treningsøkten jeg har hatt på flere år. 60 min trening føles som en evighet.

Lørdag:
I det jeg våkner hører jeg en lyd, men jeg skjønner ikke hva det er eller hvor den kommer fra. Kroppssansene er ikke skrudd på enda; hjernen svever i et udefinert tomrom hvor det av en eller annen grunn spilles radio. Etter litt skjønner hjernen at den er tilkoblet kroppen min, og at det ikke er lov å slumre siden det er Helvetesuka. Etter frokost innser jeg at jeg ikke kommer til å klare skrive-syv-blogg-innlegg-målet mitt. Men det er helt ok, det er lov å feile. Jeg var fire timer på impro-øving på dagtid, og på kvelden lagde jeg hjemmelaget pizza med tre venner. Å måtte dra hjem tidlig fra vennene mine var det desidert kjipeste med hele uken. Å være sliten er ok, å ikke drikke alkohol er ok, men å måtte dra fra gode venner kl 21:30 en lørdagskveld, det er kjipt.

Søndag:
Siste dagen. Jeg er så sosial som jeg makter å være. Etter en rolig morgen drar jeg til Crossfit-senteret for en lett styrkeøkt. Derfra drar jeg direkte til julelunsj hos en venninne, med ca. 20 deltakere. Jeg må dra etter en drøy time fordi jeg skal treffe en kamerat på kafe. Innimellom rekker jeg å vaske leiligheten. Etter en lang og god samtale på kafeen drar jeg — uten pust i bakken — for å møte to venner for å lage taco og se Hobbiten 1. Vi starter filmen kl 21, som bryter ingen-TV-regelen som er i kraft frem til kl 22. Men det får våge seg. Rundt midnatt er jeg hjemme igjen. Stuptrøtt, lykkelig og med en fantastisk mestringsfølelse.

Helvetesuka gir en fantastisk mestringsfølelse.

Helvetesuka gir en fantastisk mestringsfølelse. Foto fra canstock.com

Etter Helvetesuka har jeg gått tilbake til de fleste gamle vanene mine. Det tror jeg vil skje med alle. Men kanskje du tar vare på en eller to av vanene du hadde denne uken. Eller kanskje du tar vare på ett eller to av tenke-modusene du brukte denne uken. Jeg syns ikke man skal diskutere om helvetesuka endrer fundamentalt på hele livet ditt eller ikke. Diskusjonen bør handle om hva man faktisk kan lære av en slik uke.

Helvetesuka handler om å få en smakebit på hva du faktisk kan få til. Istedenfor å gi seg selv urealistiske mål om å permanent bli en annen person, så setter du deg mål om at du skal leve annerledes i en uke. Bare en uke.

Og selv om Helvetesuka ikke endrer en eneste ting med livet ditt; selv om du går tilbake til å være nøyaktig den samme personen, med nøyaktig de samme verdiene, målene, rutinene osv, så er det en opplevelse i seg selv. Du får oppleve noe utenom det vanlige.

Var det verdt det? Uten tvil. Kommer jeg til å gjøre det igjen? Kanskje om et år. Bør du ha din egen Helvetesuka? Hvis du er i tvil, så gjør det. Hvis du vet at dette ikke er noe for deg, så ikke gjør det. Spør meg gjerne hvis det er noe du lurer på.

Kommentar til Helvetesuka, mine erfaringer

  1. Janne 28. desember 2013 at 14:50 #

    «For å presse meg og å gå ut av komfortsonen gjør jeg mitt beste for å gjøre flest mulig feil i løpet av jobb-dagen.»

    Denne skjønte jeg ikke…?

    • Vebjørn Tveiterås 28. desember 2013 at 15:09 #

      Den var kanskje litt utydelig. Når jeg gjorde mitt beste for å gjøre feil, så innebar det f.eks. å komme med forslag som jeg fryktet ville blitt avslått. Det trygge ville vært å ikke foreslå noe i det hele tatt.

      Min filosofi er at det er veldig mange ting vi unnlater å gjøre (bare) fordi vi er redd for å gjøre feil. Ved å gå inn for å gjøre feil, så kan vi få til mye mer.

  2. Maren 28. desember 2013 at 17:23 #

    Hei Vebjørn,

    Jef fikk faktisk nesten lyst til å prøve en slik uke selv. Kan jeg låne boka av deg en gang kanskje?

    Maren

    • Vebjørn Tveiterås 29. desember 2013 at 15:32 #

      Hei Maren,

      Så kult! Den kan du få låne :) Nå har jeg til og med fått den signert at Bertrand selv.

  3. Øyvind 30. desember 2013 at 03:32 #

    Heisann Vebjørn!
    Interessant! Jeg kommer nok ikke til å klare å kopiere deg her, men vi får se :) Jeg lurte bare på en liten ting: hva er filosofien bak ikke å sove på torsdagen? Og da er det ikke heller mulighet for å ta igjen det tapte senere – er det bare for virkelig å presse «komfortsonen» osv.? Det virker som om prøveprosjektet hadde blitt litt annerledes dersom du ikke hadde droppet søvnen :)

    – Øyvind (Hetland)

    • Vebjørn Tveiterås 31. desember 2013 at 12:53 #

      Hei Øyvind!

      Ja, det er delvis for å presse komfortsonen. Det er også for å lære hva du er i stand til. Først skal du leve til ditt ytterste potensial når du har nok søvn og energi, så skal du fortsette å gjøre dette selv med søvnmangel og lavt energinivå.

      Litt av tanken bak det er at du skal innse at hvis du er i stand til å klare en hel masse med stort søvnunderskudd, så må du klare fantastisk mye når du faktisk har nok søvn. Vi klarer alle mer enn vi tror.

      Takk for kommentar og spørsmål!

Legg igjen en kommentar

Lev effektivt