Angst er en veldig spennende følelse vi kan lære mye av.
Angst er vanskelig å definere; «Det finnes ingen allment akseptert definisjon av angst«. Jeg liker definisjonen «Frykten for det ukjente.» Den forteller oss at det handler om frykt, men at det er en frykt for noe ukjent.
Angst sammenlignet med frykt
Det er lettere å forstå hva angst er og ikke er når vi sammenligner det med frykt. Selv om det er litt sirkel-logikk kan vi ha følgende to definisjoner «frykt er frykt for noe kjent» og «angst er frykt for noe ukjent».
Når du går hjem alene en mørk natt kjenner du på angst for at det skal skje noe. Men hvis det plutselig hopper frem en maskert mann fra et smug vil angsten raskt erstattes med frykt.
Angst er altså en generell redsel og uro, mens frykt er mer spesifikt rettet mot noe. Dessverre så bruker vi stort sett frykt/redsel/stress om hverandre i dagligtalen, selv om vi ofte egentlig mener angst.
Mine eksempler på angst
Jeg kan kjenne på angst hvis jeg er i et møte jeg ikke føler jeg har kontroll på alt som jeg tror forventes av meg. Da kjenner jeg en generell redsel og uro, selv om ingen har spurt meg om noe. Men jeg har en angst for det ukjente som kan komme; angst for å bli avslørt.
Hvis jeg skal treffe nye mennesker kan jeg kjenne på litt angst. Det er ikke overveldende, men det er en uro knyttet rundt «Hva vil de syns om meg?».
Når jeg skal lede en øving i improteater kan jeg være rolig frem til akkurat når øvingen begynner og det blir helt stille. Da kan jeg få et stikk av «Hva skal jeg si? Vet jeg egentlig hva jeg holder på med?».
Hvordan bruke din nye kunnskap om angst
Når kjenner du angst i ditt eget liv? Når du får en alt for udefinert oppgave av sjefen? Når du skal planlegge sommerferien? Når noen sier «Fortell en vits da!» til deg?
Når du kjenner på ubehag, kan du nå tenke deg om å vurdere om det er noe angst i det ubehaget. Med den kunnskapen kan du mye lettere håndtere både følelsen din og den konkrete situasjonen. Hvis vi bare opplever angst uten å vite hva som faktisk skjer og hva det handler om, er vi mer som små barn som er «ofre» for sine egne følelser.
Jeg syns i hvert fall det er beroligende å vite hvorfor noe ubehagelig, og ikke bare la følelsene styre meg.