Empati, «innlevelse i et annet menneskes situasjon el. tankeliv», er helt fantastisk viktig for å gjøre en god karriere.
Møter på jobb handler gjerne bare om at noen mennesker skal forstå hva noen andre mennesker tenker og mener. En øvelse i empati.
Hvis du visste nøyaktig hva andre personer tenkte og følte, så ville det vært veldig lett å gjøre gode forhandlinger, lage akkurat den presentasjonen publikum ønsker seg, skrive dokumentet slik sjefen din vil ha det, osv. Alternativet er å lage noe i blinde, og håpe det blir godt mottatt. Det går jo ofte ikke så bra.
Så hvordan få god empati? Som alt i verden, så mener jeg det handler om øving. Når jeg skriver et tilbud på et prosjekt vi ønsker å vinne, så bruker jeg alltid mye krefter på å prøve å forestille meg hva leseren tenker. Hver gang jeg sitter meg ned, så øver jeg litt på å forstå hva mottakeren vil tenke — via empati.
Det blir selvsagt aldri 100 %, men så lenge jeg øver — og tar til meg tilbakemeldingene jeg får — så er jeg overbevist om at jeg får bittelitt bedre empati år for år.
Med mindre du selv er beslutningstakeren, er det helt irrelevant hva du selv tenker om saken. Du må sette deg inn i hodet til hun som bestemmer og vinkle budskapet ditt etter hennes syn.
Siden empati er vanskelig er det et godt triks å bare spørre andre personer hva de tenker. Hvis du visste hva kollegaen din følte, hadde det vært lettere å samarbeide godt. For å få supergod empati, kan du spørre om hva kollegaen din tenker/føler/ønsker seg. Jeg digger i hvert fall når mine kollegaer/ledere spør meg om denslags, for da blir jeg mer trygg på at vedkomne ser min side av saken.
Neste gang du skal skrive et noe som andre skal lese, ikke spør deg selv «Hva skal jeg skrive?». Spør heller «Hva vil mottakeren lese?»
Overdreven empati kan bli hindrende for gjennomføring. Hvis du ( særlig som sjef) bruker for mye tid på å undre deg over om noen blir lei seg hvis du gjør sånn eller slik, får du kanskje ikke satt så mye ut i livet. (been there)
Takk for gode refleksjoner! Så utfordringen ligger kanskje i å ha evnen til å forstå når folk vil bli lei seg, samtidig som man ikke lar det gå så inn over seg selv så mye at det hindrer en selv i å ta avgjørelser.
Jeg mener fremdeles at avgjørelsene man tar blir bedre med mye empati enn lite.