Her forleden hørte jeg på boken The Power of Less, som forteller at man bør bare ha 3-5 prioriterte to-dos hver dag. Så den kommende søndagen prioriterte jeg noen få to-dos, av en lang rekke med ting jeg skulle gjøre den dagen. Allerede før lunsj var de gjort.
Når jeg så på to-do listen så tenkte jeg at rasjonelt sett så hadde jeg fått gjort veldig mye. Men det føltes ikke som om jeg hadde vært effektiv. Jeg hadde ikke sjekket mailen min eller facebook, jeg hadde ikke hoppet frem og tilbake mellom mange forskjellige oppgaver, og jeg hadde ikke prokrastinert.
Jeg hadde altså ikke fått drøssevis med små-stimuli som skaper en følelse av effektivitet. Vi har en idé om at når vi har vært skikkelig effektive, så skal det føles slitsomt. Hvis jeg skriver et blogginnlegg en tirsdagskveld etter jobb, så føles det mye mer effektivt enn om jeg skriver det rolig og avslappet en søndag morgen. Når jeg har skrevet på tirsdagskvelden, legger jeg meg på sofaen, kjenner etter hvor sliten jeg er, og er strålende fornøyd med det jeg har oppnådd. Men på søndagsmorgenene så har jeg jo fremdeles masse energi og er klar til å fortsette dagen min, uten noe særlig reflektering over hva jeg har oppnådd.
En av grunnene til at det er vanskelig å jobbe smart (altså effektivt), er at vi har denne ideen om at effektivitet skal være slitsomt.
Vi føler oss effektiv når vi gjør mange små oppgaver. Du får en umiddelbar følelse av effektivitet hver eneste gang du løser en oppgave. Men det er på ingen måte gitt at du faktisk er effektiv, dvs at du faktisk når målene dine. Dette er en av grunnene til at du begynner å sjekke mail og nettaviser når du står fast på jobb/studie. Du «løser» en «oppgave» hver gang du har sjekket en mail eller lest en nyhetssak. Det føles herlig. Men du utretter ingenting.
Hvis du vil gjennomføre noe, er det best å holde seg unna mail, nettaviser, o.l. (aller helst gå offline), og jobbe bare med den ene oppgaven i 30-60 minutter. Du vil ikke nødvendigvis føle deg så effektiv. I løpet av timen vil du bli rastløs, du vil kjede deg, og du vil hoppe inn og ut av flytsonen. Men det er effektivt, og du har mye mer energi etter en slik time enn en time fylt med bytting av oppgaver (task switching).
Når føler du deg mest effektiv?
Språktips! «Å» skal kun stå foran verb. Derfor må du egentlig stokke litt om på ordene i overskriften, men i denne setningen tror jeg egentlig det holder med én å.
Jeg leser ikke bloggen din bare for å pirke på norsken, altså ;)
Takk for Jannes språktips :) Jeg trodde det var innenfor med en ekstra «å» der i overskriften. Nå er den fjernet. Men er det ikke lov å skrive «å» foran et ord som «hører til» verbet? Det jeg tror er adverb.
Nå er jeg ikke hundre prosent sikker på regelverket, men det er greit å ha som utgangspunkt at «å» alltid skal stå foran verbet. Det finnes sikkert flere unntak!
Eksempel: «nå er det viktig ikke å skuffe de andre». Unntaket er hvis betydningen av setningen blir feil dersom «ikke» kommer før «å».
Les mer om dette her: http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalten/Syntaks-(setningsbygning).aspx?PID=305&M=NewsV2&Action=1&NewsId=87
Da skal jeg øve meg på å sette «å» foran verbet, selv om jeg har lyst å plassere det andre steder.
Forskjellen på indre og ytre effektivitet i en organisasjon ligner mye på dette fenomenet. Folk kan fyke rundt og tilsynelatende ha det jækla travelt – men kommer det noe ut av det?
God analogi! Av og til liker jeg å tenke på oss som individer som vår egen lille organisasjon, med roller, mål, ansvar og det hele.