Vi blir våre forsvarsmekanismer

Vi blir våre forsvarsmekanismer
Er det hans forsvarsmekanismer eller hans identitet som gjør at han ønsker å se velstelt ut og være pent kledd?

Vet du hva dine forsvarsmekanismer er? Ofte former våre forsvarsmekanismer oss så mye det blir vår identitet. Og da er det veldig vanskelig å se forskjellen på hva som er «ditt ekte jeg» og hva som er dine forsvarsmekanismer.

Først et eksempel på hva jeg mener. En av mine forsvarsmekanismer har vært – og er delvis enda – å være perfeksjonist. Jeg måtte gjøre ting perfekt for å forsvare meg fra nederlag og at andre skulle mislike meg.

Etter hvert ble dette forsvaret min identitet, «jeg er bare sånn, jeg liker å ha ting på stell». Men i de siste årene har jeg fått et mer avslappet forhold til verden og livet, og har blitt mindre perfeksjonist.

Det føles for meg som at jeg har gitt slipp på en byrde av en væremåte som har holdt meg vekke fra det jeg anser som en mer «ekte» meg.

Det er selvsagt vanskelig å bevise hva som er vår ekte identitet, og hva som bare er våre forsvarsmekanismer. For når vi har hatt våre forsvarsmekanismer lenge nok, så blir de jo en del av oss. Og det er det jeg mener med at vi blir våre forsvarsmekanismer.

Jeg påstår, tror og mener at veldig mange av oss har et mer «ekte» jeg bak mange forsvarsmekanismer.

Men hva er da igjen av vår personlighet? Blir vi alle helt like hvis vi ikke har våre forsvarsmekanismer til å skille oss? Hvis ingen har lyst til å kjøpe spennende møbler, biler og klær for å vise seg frem, eller fordype seg i noe faglig slitsomt, osv?

Jeg tror vi har mer enn nok som skiller oss fra hverandre uansett. Og selv om mange sub-kulturer kanskje kan forsvinne hvis forsvarsmekanismene som ligger bak dem forsvinner, så tror jeg det vil dukke opp nye. Hvis f.eks. nazisme forsvinner, så syns jeg ikke det er så dumt. Hvis sub-kulturen som har interesse for designer-klokker forsvinner (denne var jeg en del av), så er det kanskje flere som mener at det er en dum ting.

Til syvende å sist vil jeg heller leve i et samfunn hvor mennesker er lykkelige, stressfrie, men ganske like, heller enn et samfunn hvor mennesker er ulykkelige, stressfulle men veldig forskjellige.

Hva er dine forsvarsmekanismer? Har du blitt dem?

En kommentar om “Vi blir våre forsvarsmekanismer”

Legg igjen en kommentar