I det du tror at noe negativt kan skje med deg, så kjenner du på frykt.
Å være fryktløs
Hvis du er 100 % fryktløs, så anser du deg selv om usårbar. Det er ingenting som kan skade deg fysisk eller såre deg psykisk. Jeg tror ikke slike mennesker finnes (som alltid: Sett bort fra psykisk psyke).
Det er dessverre et ideal — spesielt blant menn — om å være fryktløs. Men siden det ingen som faktisk er fryktløs, snakker vi om at vi ikke skal vise svakhet. Vi snakker ikke så mye om at vi ikke skal ha svakhet. Allerede der anerkjenner vi at svakhet er noe vi alle har. Altså er ingen uten frykt.
Å dele frykten med andre
Frykt er en negativ følelse, og det hjelper alltid å snakke med andre om negative følelser. Vi deler lett frykt som handler om noe ytre, f.eks. «Jeg er redd vi ikke har nok tid til å skrive rapporten ferdig.». Men vi deler sjeldnere frykt som omhandler oss selv, f.eks. «Jeg er redd rapporten ikke blir god nok fordi jeg ikke vet om jeg er flink nok.».
Frykt som omhandler oss selv er den frykten vi trenger å snakke med andre om. Men det betyr ikke at du bør betro alle du møter med følelsene dine. Hvis du deler din frykt med noen du ikke stoler på, kan de bruke det mot deg. Deler du den med noen du stoler på, får du satt ord på den og det vil hjelpe deg å bearbeide den
Mine egne eksempler
Hver eneste uke (dag?) på jobb kjenner jeg på frykt. På jobb blir jeg presset til å prestere mitt beste hele tiden. Ofte er det nok jeg selv som gir meg dette presset, for jeg vet ikke alltid hva som egentlig forventes av meg. Men jeg går dessverre ofte ut fra at hvis jeg ikke leverer mitt aller beste, så er det ikke godt nok.
Dette leder til at ofte når jeg får en oppgave, så dukker det opp en frykt, troen på at at noe negativt kan skje. Jeg tror ledere og kollegaer vil bli skuffet over meg — noe som er sosialt negativt — hvis jeg ikke leverer perfekt.
Hvordan håndtere frykt
Susan Jeffers har en bok som heter «Feel the fear and do it anyway«, og det konseptet har jeg troen på. Vi må lære oss å virkelig kjenne etter på frykten. Og så må vi gjøre det vi frykter, for så å lære at det gikk jo bra, vi døde ikke.
Mine tips, som jeg selv prøver å leve etter, er derfor å
- Identifiser følelsen av frykt hver gang du har den
- Gjør handlingen allikevel, stå i det
- Snakk med de du stoler på om dine frykter
Husk at det er et faglig skille mellom angst og frykt (eller uro, eller nervøsitet). Dersom det er angst, er det ikke noe som lett kan fikses på «gjør det selv» måten. Å gjøre det vi frykter, kan virke i noen sammenhenger, jfr terapi for klaustrofobi, flyskrekk osv. Men for alvorligere tilfeller er det helt andre ting som må til.
Ja, det er jeg veldig enig i! Siden du skrev den kommentaren har jeg nå postet et eget innlegg om skam https://vettblogg.no/angst/
Jeg tror vi kan lære mye om oss selv og få bedre liv hvis vi utforsker disse følelsene som påvirker oss veldig negativt.