Lurer du på hvordan andre ser deg? Altså, hvordan du er som person. Ser de deg slik du ser deg selv?*
Nei. Andre ser deg ikke slik du ser deg selv.
Du har selv veldig mange tanker i hodet ditt, og du har meninger, og motivasjoner for tingene du gjør og sier. Men dette vet jo ikke resten av verden. Det er inne i hodet ditt, og jeg har mitt inne i mitt hodet.
Vi har alle en tendens til å overestimere hvor godt andre leser oss. Ofte så forstår vi ikke godt nok hvordan oppførselen våres blir tolket av andre. Andre har strengt tatt et veldig begrenset grunnlag på å «gjette» hva du egentlig føler og mener.
Tenk på alt som går gjennom hodet ditt under en diskusjon, og ikke minst alle følelsene du kjenner på. Det er en veldig liten del av dette du slipper ut gjennom munnen og kroppsspråket ditt.
Alle dustene der ute
Jeg syns et fint eksempel er å tenke på alle dustene som er ute i verden. De er jo overalt. Men hvor mange av dem tror du anser seg selv som duster? Og hvor mange anser deg som dust? Du og jeg er jo ikke dust, bare alle andre :)
Når noen gjør noe dumt i trafikken eller sniker i kantinekøen, så ser du bare oppførselen deres. Du ser ikke følelsene og motivasjonen som ligger bak.
Det samme gjelder når du snakker i et møte på jobben. Ingen vet hva du føler og tenker, de vet bare det du sier og viser.
Løsningen
Litt av løsningen ligger i å vise mer av deg selv. (Dette er forresten veldig i tråd med mine verdier åpenhet og ærlighet.) Jo mer du sier rett ut hva du føler, jo bedre kan andre forstå deg.
Inspirert av boken No One Understands You av Heidi Grant Halvorson.
*Jeg har spurt noen, og blitt spurt selv, om «Hvordan tror du andre ser deg?». Det er overraskende vanskelig å svare på! Prøv selv.