Jeg har tenkt mye på spørsmålet «hvordan bli forelsket?». Dette innlegget bygger videre på Venn eller kjæreste?. Der konkluderte jeg med at det ikke er noen tydelige forskjell på en venn og en kjæreste, annet enn at du har romantiske følelser for en kjæreste.
Så hvordan oppstår romantiske følelser? Hvordan bli forelsket?
Jeg vet ikke helt, men her er mine tanker. Fysisk tiltrekning tror jeg er sentralt, men det vil jeg allikevel ikke fokusere på her. Jeg vil fokusere på sårbarhet. Det er min egen erfaring at dette er veldig viktig. Og jeg tror det er et område mange undervurderer, eller syns er vanskelig. Det gjør i hvert fall jeg!
Hva er sårbarhet?
En sårbarhet er noe du frykter vil bli sett på som negativt av andre.
Du må vise sårbarhet
En kjæreste er noen som kjenner dine sårbarheter. Men kjæresten utnytter de ikke, og ser ikke ned på de. Dine sårbarheter blir akseptert. Flere av sårbarhetene dine blir faktisk sett på som noe positivt av kjæresten din.
For å komme hit må du først vise sårbarhet. Sårbarheter er helt subjektive. Du og jeg kan ha akkurat den samme svakheten, men den oppleves bare som en sårbarhet for én av oss.
Eksempler på sårbarheter:
- Du har en tydelig mening om noe. Og du er redd den andre vil syns denne meningen er dum.
- Du vil vise interesse for den andre. Og du er redd den andre vil syns du er for pågående.
- Du har en litt utypisk interesse/hobby. Og du er redd den andre vil syns du er sær og unormal.
- Du liker ikke å trene. Og du er redd den andre vil syns du er usunn.
Du må kjenne etter i deg selv hva akkurat dine sårbarheter er. Ingen andre kan fortelle det til deg. Hva er de største grunnene du har for at andre ikke skal like deg? Det er sårbarhetene dine.
Den andre må ta i mot din sårbarhet
Når du først har vist sårbarhet, må den andre ta i mot din sårbarhet. Det betyr å akseptere, og kanskje til og med sette pris på din sårbarhet
Du sier for eksempel til daten din: «Jeg har aldri likt å trene, jeg.«, og daten din svarer «Det er ikke så viktig for meg om du trener mye eller lite. Det er ikke det jeg ser etter hos en kjæreste.» Da vil du trolig like daten bittelitt bedre.
Men hvis daten din sa «Å nei, du gjør ikke det, nei. Jeg er faktisk veldig glad i å trene.» mens øyenbrynene strammer seg ørlite, og kanskje blikket går litt bort fra deg. Da vil du kanskje lukke deg litt, å være litt mer var med å vise sårbarhet igjen.
Du må akseptere eller like den andres sårbarheter
Dette går selvsagt begge veier. Den andre må også tørre å vise sine egne sårbarheter.
Du må kjenne at du oppriktig klarer å akseptere disse sårbarhetene. Jo flere av dem du bare syns er negative sider ved personen, desto lavere er sjansen for at du blir forelsket.
Hvorfor er det vanskelig å bli forelsket?
Den delen av svaret på «hvordan bli forelsket?» som handler om sårbarhet, mener jeg er ganske simpel, men veldig vanskelig i praksis.
Her er noen grunner til at det er vanskelig:
Det gjør vondt å bli avvist
Siden det gjør veldig vondt å bli avvist etter at du vi har vist en sårbarhet, så er det lett at vi holder igjen. Da kan dere gå på date etter date, uten at dere kommer nærmere hverandre.
Hvis ingen av dere klarer å vise nok sårbarhet, vil dere kanskje bare bli venner. Jeg tror vi må tørre å vise interesse og å flørte, selv om det gjør ekstra vondt hvis vi uansett blir avvist etterpå.
Du må kjenne deg selv
Hvis du ikke aner hva dine sårbarheter er, så kan det være vanskelig å dele dem. Du vet gjerne generelt sett at du har sårbarheter, men kanskje du ikke er klar over at du holder dem tilbake, siden du ikke vet mer spesifikt hva de er.
Du må være modig
Du må være trygg på deg selv. Du må være tøff. Det er lett å enten bare la være å vise sårbarheter, eller å automatisk gå i forsvar når du deler dine egne. Når du er modig, tør du å vise sårbarheten din på en trygg måte. Du vet at dette er en del av deg, og du vet at den delen kan bli avvist. Men du deler allikevel.
Du må ta den tiden du trenger
Noen foretrekker å dele sårbarheter raskt, mens andre ønsker å ta ting mer gradvis. Her tror jeg ikke det er noen fasit. Men at vi kan prøve å være åpen for at den andre har et annet tempo enn oss selv. Og vi kan være tydelig på hva vi selv trenger.
Du må akseptere den andre
Jeg leter etter en ide, men jeg møter bare mennesker.
Dette har jeg tenkt på i det siste. Jeg har jo en tydelig idé om hvem jeg vil treffe, men dette er bare en abstrakt, urealistisk tanke. Det jeg møter er ekte mennesker, med ekte svakheter. Akkurat slik som jeg også har.
Det holder ikke at jeg selv klarer å dele mine sårbarheter, og håpe at de blir tatt godt i mot. Jeg må akseptere, romme, og kanskje sette pris på den andres sårbarheter. Først da kan jeg virkelig bli forelsket.
Her ble det litt jeg-form, men du kan også bytte ut «jeg» med «du» :)
Helt andre måter å bli forelsket på
Sårbarhets-modellen er nok ikke 100 % dekkende. Men det er den modellen jeg har mest tro på, hvis målet er en sterkest mulig relasjon.
Du kan jo også bli avstandsforelsket.
Eller bli forelsket bare basert på fysisk tiltrekning.
Eller du kan bli forelsket fordi noen viser lite interesse. Det blir en spenning rundt usikkerheten om den andre er interessert eller ikke. Jeg tror det kan funke for mange på kort sikt, men før eller siden tror jeg man må dypere. Hvis man vil ha en dyp relasjon.
Oppsummert: Hvordan bli forelsket?
For å bli forelsket, tror jeg dere begge må tørre å vise sårbarhet. I tillegg må dere begge akseptere sårbarhetene, og sette pris på flere av dem. Da tror jeg dere blir forelsket. Selvsagt gitt at alt er ektefølt, og ikke tvunget.
Hva kan du gjøre med alt dette?
Dette er nok mest rettet til single:
- Tenk over hva du selv ser på som dine sårbarheter, altså de delene av deg du er redd andre skal avvise.
- Ha i bakhodet at du må vise sårbarhet.
- Ikke minst: Vis at du er interessert! Tør å være flørtende.
- Tenk over hvilke «svakheter» i andre du selv fint kan akseptere eller like. Prøv å lage denne listen så lang som mulig.
Lykke til!