Hvordan jeg stopper en uvane med Easyway

Jeg ville kutte ned på min uvane med digital overforbruk. Min digitale avhengighet. Jeg fikk anbefalt Allen Carr sin Easyway (link til nettside). Jeg har nettopp lest ferdig boken Smart Phone Dumb Phone, her er mine erfaringer og oppsummering. Kanskje du kan bruke noe av dette til å trappe ned på noe i ditt eget liv

Hva jeg fikk ut av Easyway

Jeg har lært at å slutte med noe kan være lett. Det trenger ikke være en kamp. Det er kanskje det aller viktigste jeg lærte. Det endrer synet mitt helt på avhengigheter og uvaner.

Avhengigheter er i stor grad tabu i samfunnet vårt. Noe av dette tror jeg handler om at vi syns det er så vanskelig å stoppe, at vi helst ikke en gang vil snakke om det.

En mann som bruker mobilen til en uvane.
Kanskje denne snapen gjør meg lykkelig!?
Bilde ikke av meg. Bilde fra Thom Holmes on Unsplash

Men når det kan være lett å stoppe, oppleves det ikke så skummelt å snakke om lengre. Jeg kan selvsagt velge å fortsette med avhengigheten min, men da er det ikke en avhengighet! Da er det noe jeg fritt velger å fortsette med.

Jeg har også innsett at de uvanene jeg tidligere har stoppet med, har gått lettest når jeg har brukt Easyway-metoden. Selv om jeg ikke ante at den hadde et navn.

Metoden oppsummert

  • Jeg innser at en avhengighet / uvane gir meg ingen ekte lykke, ro eller glede. Men den gir meg stress, uro, og en følelse av «må bare».
  • Jeg fortsetter med uvanen så lenge jeg vil.
  • Når jeg virkelig, virkelig innser at den er negativ, stopper jeg av meg selv. Hvorfor vil jeg gjøre noe som tydelig er negativt for meg, og ikke gir meg noe positivt?
  • Når det er noe negativt vi slutter med, er det ikke et offer. Vi ofrer ingenting.

Det er derfor metoden heter Easyway. Den handler om å gjøre det lett å slutte. Hvis vi tror vi ofrer noe, blir vi slitne. Da bruker vi viljestyrke.

Kontrasten til viljestyrke-metoden

Intuitivt så bruker vi veldig ofte viljestyrke for å slutte med en uvane. På den ene siden har vi denne vanen som vi syns gir oss noe positivt. Men så oppstår denne andre siden, der vi syns vanen er en uvane. Vi får en indre drakamp der vi både vil og ikke vil. Denne prøver vi å løse med viljestyrke. Vi skal tvinge oss selv til å slutte.

Vi har mange triks som kan støtte oss i viljestyrke-drakampen. Men så lenge vi innerst inne liker denne vanen, vil den veldig ofte vinne over oss til slutt. Du har gjerne mange av de samme uvanene du hadde for 5-10 år siden. Det har jeg!

Hvordan jeg bruker kreftene mine

Jeg vil ikke bruke kreftene mine på å tvinge meg selv til å stoppe fra å være på mobilen. Når jeg kjenner at jeg vil sjekke Snapchat enda en gang, så gjør jeg det. Men jeg bruker kreftene mine på å være så bevisst/mindful som jeg klarer mens jeg bruker Snapchat.

Da ser jeg mer og mer hvordan jeg faktisk ikke slapper av. Hvordan jeg ikke blir fornøyd. Hvordan jeg faktisk har det verre når jeg er ferdig, enn da jeg startet.

Etter uker/måneder med dette, blir det mer og mer klart for meg at Snapchat ikke gir meg det jeg trodde. Plutselig har det blitt lett å slutte. Jeg prøver ikke å slutte før det oppleves lett.

Selv om det heter Easyway, så kan det altså ta lang tid. Og hvis uvanen min er knyttet til vennskapene mine, vil det også kreve sitt. Men det er uansett veldig mye lettere enn å bruke viljestyrke.

Hva er du avhengig av?

Du bestemmer på en måte selv hva du er avhengig av. Vi mennesker (inkludert meg selv) tar sjeldent godt imot å bli fortalt fra andre hva vi er avhengig av. Så velg selv! Fortsett med alle de vanene du har lyst til.

Det jeg selv har kommet frem til, er at jeg vil være bevisst på vanene mine.

Hvis jeg liker å bekymre meg, drikke alkohol, være produktiv, ja, da skal jeg fortsette med det. Men hvis jeg opplever en uro rundt noen av vanene mine, så kan jeg øke bevisstheten min rundt vanen, og se om det er noe jeg nyter, eller noe jeg kan slutte med.

Her er et par sjekkpunkter jeg har for meg selv og mine vaner:

  • Starter jeg på vanen når jeg er stresset? Jeg leser f.eks. nettaviser nesten bare når jeg allerede er stresset. For jeg har en illusjon av at dette vil gi meg ro.
  • Blir jeg fornøyd når jeg er ferdig? Etter jeg har sett en film er jeg fornøyd. Etter jeg har sett en serie er jeg ikke fornøyd, jeg vil bare se en episode til. Det samme gjelder min søken etter mer kunnskap; jeg blir aldri ferdig og fornøyd. Dette er ikke positivt for meg.
  • Varer den positive følelsen? Når jeg spiser godteri, så kan jeg kjenne at den positive følelsen varer veldig kort. Sammenlignet med når jeg har spist et sunt og godt måltid.
  • Får jeg en hangover? Fra godteri og alkohol får jeg en hangover. Altså en negativ opplevelse i etterkant. Det er for meg tydelige negative sider ved disse vanen. Når jeg spiser en god middag med gode venner har jeg ingen hangover.

Ikke ha dårlig samvittighet

Jeg vil ikke ha dårlig samvittighet for noen av uvanene mine. Det syns jeg ikke du skal heller.

Jeg har valgt å ha de vanene av egen vilje. Samfunnet, systemer, selskaper, m.m. har gjort det vanskelig for meg å se sannheten i uvanene mine. Inkludert at vi går rundt å sier «Åh, jeg burde gjort mindre av X». Slutt å burde!

Viljestyrke er et veldig dårlig verktøy for å slutte en uvane. Så jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet for at det ikke har funket.

Økt bevissthet rundt uvanens negative sider er mye lettere for meg. Da kan det se ut som at jeg har veldig sterk viljestyrke!

Nå har jeg sluttet å ergre meg over uvanene mine. Jeg vet jeg har verktøy til å slutte med de av dem jeg virkelig vil slutte.

Lykke til!

Legg igjen en kommentar