Hvorfor sjenerthet er noe annet enn innadvendthet

Å være innadvendt (introvert) vil si at du får energi av å være med deg selv og dine tanker, i større grad enn folk som er utadvendt (ekstrovert). Dette er helt uavhengig av hvor sjenert du er.

Jeg blir alltid irritert når jeg hører om folk som snakker om at noen er enten utadvendt eller sjenerte. Å være sjenert vil si at du er nervøs og ukomfortabel rundt mennesker. Du kan være sjenert uavhengig om du er utadvendt eller innadvendt.

Jeg kjenner flere som er innadvente og veldig lite sjenerte. De er ikke redd å si hva de mener, og de er ikke redd for at andre er uenige med dem. Men de har ikke behov for å løpe rundt å mase på alle rundt seg bare for at andre skal høre stemmen deres. De kan fremstå mer trygge enn deres mer utadvendte motparter, fordi det er mer ro og sikkerhet i måten de fremstår og snakker på.

Noen av dem jeg tenker på har stått på scenen foran et stort publikum og holdt foredrag, eller ledet kurs for store grupper. At de er innadvendte har ingenting med om de er redde for mennesker eller ikke.

Jeg kjenner også flere som er utadvendte og sjenerte. Dette er de som blir veldig masete på fest når de har drukket en del. De er utadvendte av natur, men allikevel så sjenerte at de ikke tør å være seg selv. Når de mister sine hemninger, så kommer deres ekte personlighet mer til syne.

Jeg tror det er utadvendte mennesker som har skapt denne ideen om at innadvendte alltid er sjenerte. Selv anser jeg meg som forholdsvis utadvendt, men dette gjør meg på ingen måte immun mot å være sjenert. Når jeg selv blir sjenert, så blir jeg veldig stille av meg.

Men selv om jeg er stille når jeg er sjenert, betyr det ikke at alle som er stille er sjenert. Det kan også bety at de ikke føler behov for å mase.

Folk som er innadvendte har sine styrker, og folk som er utadvendte har sine styrker; jeg mener oppriktig at ingen av personlighetstypene er bedre enn den andre.