I går lagde jeg chiapudding. Jeg tok frem to skåler og fylte dem opp:
- Skål 1: 15g chiafrø og 1dL vann
- Skår 2: 15g chiafrø og 1dL havremelk
Så lot jeg det stå over natten i kjøleskapet.
Til min store overraskelse var skålen med havremelk tynnere enn skålen med vann. Jeg var sikker på at det skulle være motsatt. Havremelk er jo tykkere enn vann, hvorfor blir puddingen motsatt… Jeg tenkte og tenkte på hvorfor det var omvendt, men kom ingen vei.
Til slutt fant jeg en både en forklaring og jeg lærte noe nytt om intuisjonen min. Først intuisjonen:
Etter at jeg hadde gitt opp tenkingen, og egentlig hadde glemt hele problemet, dukket løsningen opp. Da innså jeg at det var ikke tenkingen som ga meg løsningen, det var intuisjonen. Eller magefølelsen, eller underbevisstheten om du vil.
Så lenge jeg fyller hodet mitt med tanker, er det ingen åpning for intuisjonen min. Den får heller ingen tid til å finne forslag til løsninger. Jeg tror altså jeg er en effektiv problemløser når jeg sitter og grubler på et problem. Men det jeg ofte er effektiv til, er heller å slite meg ut. Jeg går i ring med tankene mine, jeg kommer på de samme vinklingene av problemet om igjen og om igjen.
Men når jeg slutter å tenke en stund, så plutselig kommer det en løsning inn i hodet mitt. Det er nesten litt rart og magisk.
Hvor kom den fra? Det var jo ikke jeg som «gjorde» tenkingen. Jeg ble servert en løsning. Fra meg selv. Til meg selv. Jeg er jo bare én, men allikevel oppfatter jeg meg selv som en sender og en mottaker. Altså er jeg to.
Intuisjonen, senderen i meg, trenger tid og rom for å behandle problemet jeg har funnet.
Å løse problemer blir en balansegang mellom å tenke noe på problemet (men ikke for mye), og å la problemet hvile i bakhodet til intuisjonen min sender meg en løsning, et forslag eller en ny forståelse av problemet.
Løsningen på chiapuddingen dukket opp da jeg lå i sengen denne lørdagsmorgenen og hadde gitt opp hele problemet. Hypotesen min: Fett (og/eller protein?) binder til seg en større mengde chiafrø enn vann gjør. I havremelk er det både fett og protein. Vann har ingen av disse. Jeg trenger derfor mindre havremelk enn vann for samme mengden chiafrø.
Siden jeg hadde like mye havremelk som vann, ble havremelkpuddingen mer flytende.
Jeg vet ikke om dette faktisk er forklaringen, eller om jeg har rotet noe til i målingen av ingrediensene. Det har egentlig ingenting å si.
Det magiske med opplevelsen var at jeg på et dypere plan enn tidligere forstod dette med intuisjon. Jeg kjente hva intuisjon er for noe <3
Hvorfor en gomler frø når en ikke er pip-pip, får så være.
Intuisjon må læres. Det samme må drømmer. De kommer fra samme sted.
Rumi sa (oversatt til Engelsk) «We appear and disappear in each others».
David Icke messer igjen og igjen» We are all one concioussness. A point of attention in one concioussness «.
Mesteren Kata Daki sa «Er ikke jeg en del av deg? Er ikke du en del av meg?»
Og Rumi igjen» I searched for God, and found only myself. I searched for myself, and found only God».
Intuisjonen kommer, med lett transkribering, rett fra ditt sanne jeg..
«Jeg», som vi tenker om oss selv, er jo bare egoet. Følelser, ideer, tanker. En dårlig mester, men en god slave.