Når du leser for å lære så bør du tenke en av to forskjellige ting
1 – «Dette er ny kunnskap»
2 – «Dette kan jeg allerede»
Alt du leser kan du kategorisere i en av disse to.
Det er veldig vanlig å lese som at alt er like viktig. Vi lar hjernen arbeide i samme gir hele tiden, og prøver å bearbeide all info like godt. Dette er veldig slitsomt for hjernen, og du husker gjerne ikke alt uansett. I hvert fall gjør ikke jeg det.
Siden målet ditt ikke bør være å huske alt du leser, så bør du heller ikke lese på den måten. Målet er ofte å lære seg nøkkelkonseptene. En god tekst introduserer disse raskt, slik at du har en overordnet forståelse av dem tidlig i lesingen. Hvis du tenker «dette kan jeg allerede», så trenger du ikke bruke så veldig mye energi på resten av det du leser. Da leser du «bare» for å fordype din forståelse.
Når du leser noe du kan fra før av, så skum-leser du litt mer enn du hadde gjort om det var ny kunnskap, og du knytter det du har lest tilbake til det du allerede kan. Dette er mye mer avslappende — og det går litt raskere — enn om du leser som om det var noe helt nytt.
For når du lærer noe helt nytt, så må hjernen bruke krefter på å skrive det inn i hukommelsen. Dette er slitsomt, så du bør prøve å bare gjøre det når du faktisk må.
Denne fantastiske teknikken lærte jeg av Torkel Guttormsen.
PS: Alle sier at vi «lærer å lære» på skolen, men vi gjør jo ikke det. Dette er en teknikk for å lære bedre, og jeg syns det er trist at jeg ikke lærte den før godt opp i 20-årene
Bra teknikk ja ;)