Søvntips for babyer

Her sover hun godt!

Hvorfor var det så vanskelig å få enkel og god informasjon om hvordan man får babyer til å sove godt? Her er mine konkrete søvntips for babyer, som jeg skulle ønske at jeg forstod før vi fikk baby.

Jeg skriver tydelig og direkte, og det er selvsagt lov å være uenig.

Først en kort historie: Jeg skulle legge Amanda (12 mnd) som vanlig for sin første dagsoving. Men istedenfor å bli stående over krybben med hånden min på ryggen hennes, så gikk jeg bare rolig ut av rommet. Hun begynte å skrike med en gang. Selv om jeg gikk inn igjen etter bare fem sekunder, fikk jeg henne ikke til å sovne igjen. Jeg hadde nemlig brutt innsovningsvanen hennes.

Hun endte opp med å miste hele den dagsovingen, og jeg mistet hele pausen min. Vi var begge i dårlig humør da vi tok fatt på dagen igjen. Dette kunne vært 100 % unngått. Hadde vi gitt henne bedre innsovingsvaner.

Noen kilder for dette innlegget:

Målet er å få babyen til å sovne på egenhånd

Babyer lærer seg å sovne i bestemte situasjoner. Dette er deres innsovningsvaner. Disse lærer de seg; det er ikke noe de får fra genene sine. Du kan lære din baby gode eller dårlige innsovningsvaner.

De første par månedene, trenger babyen deg ekstra mye, og har ingen gode søvnmønstre eller innsovningsvaner. Men etter 4-6 måneder, er babyens innsovning i veldig stor grad et resultat av hva du har lært babyen.

  • Etter 4-6 måneder, så forstår jeg det som at dette gjelder:
  • Ca. ingen babyer skal trenge nattamming.
  • Ca. ingen babyer skal trenge å sove på ditt soverom.
  • Ca. ingen babyer skal trenge å sove på ditt soverom.
  • Ca. ingen babyer skal trenge et langt og omfattende innsovingsrituale etter at babyen har blitt lagt i sengen

Søvntips for babyer

Målet er altså at babyen skal klare å sovne på egenhånd. Hvis jeg kunne møtt meg selv før vi fikk baby, ville jeg gitt meg selv denne guiden:

  • Fase: 1
    Mål: Etablere natt
    Når: Ca. 0-3 måneder
    Oppgaver: La babyen sove i bedside-krybbe på rommet deres. All nattamming/-flaske og bleieskift bør skje i mørket i krybbe/seng. Ikke snakk til babyen om natten, bruk bare shh-lyder ved behov.
  • Fase: 2
    Mål: Sove alene
    Når: ca. 3-5 måneder
    Oppgaver: Avvenn babyen med nattamming/-flaske. Flytt krybben til eget rom. Begynn å la babyen sovne av seg selv. Unngå å la babyen sovne til mating, vugging, o.l.
  • Fase: 3
    Mål: Sove gjennom hele natten
    Når: ca. 4-6 måneder
    Oppgaver: Slutt med nattamming/-flaske. Etabler faste legge og stå opp-tider. Slutt å plukke opp babyen av krybben før fastsatt stå opp-tid. Slutt å la babyen sovne med din hjelp.

Hva vi gjorde feil

Selv om vi gjorde fase 1 veldig riktig, klarte vi ikke fase 2 eller 3. Vi oppdaget fort at det var mye lettere å få henne til å sovne til amming/flaske. I tillegg la jeg ofte en hånd på ryggen hennes. Også dette skulle vise seg å bli en dårlig vane.

Frem til hun var ca. 10 måneder ble vi vekket nesten hver eneste natt, og vanligvis flere ganger om natten. Og hva skjedde når hun våknet? Hun begynte å gråte med en gang, og en av oss måtte stå opp, gå inn til henne, og legge en hånd på ryggen hennes. Da sovnet hun nesten alltid innen få minutter.

Jeg gjorde ikke koblingen at hvordan vi lot henne sovne da vi la henne, også var akkurat samme måte hun trengte å sovne på hver gang hun våknet om natten. (Også vi voksne våkner om natten, men vi sovner igjen raskt, og husker ikke at det skjedde.)

Hvordan vi fikset søvnen

Som veldig mange foreldre, sa vi før hun ble født at hun skulle aldri gjennomgå noen søvnkur. Det virket veldig inhumant å la sin baby gråte, ofte hysterisk, i mange minutter av gangen uten å trøste henne. Men som så veldig mange foreldre, endte vi opp med å gjøre akkurat det.

Opplegget har mange navn, Ferbers metode, cry-it-out, m.m. Selv syns jeg søvnkur er beskrivende. Metoden går ut på å la babyen gråte med lite/ingen støtte fra deg, i korte/lange tids-intervaller. Målet er alltid å lære babyen nye innsovningsvaner, dvs. å sovne inn på egenhånd og å sove hele natten på egenhånd.

Jeg unner ingen foreldre eller babyer å gjennomgå dette. Men for veldig mange (inkludert oss), funker det som bare det. Det er 3-4 grusomme døgn for både baby og foreldre, men så blir det mye bedre. Babyen sovner få min etter å ha blitt lagt i sengen, og sover gjerne hele natten gjennom. Og dere foreldre får også mye bedre søvn!

Hva kan du selv gjøre?

Ikke aksepter at du og barnet ditt sover dårlig over tid. Det er ikke bra for noen mennesker å sove dårlig over tid. Det finnes selvsagt faser der søvnen er dårligere enn vanlig, men jeg mener man allikevel må prøve å skille dårlige søvnvaner fra forbigående faser.

Lær barnet ditt gode søvnvaner fra starten av! Hent gjerne innspill fra guiden min lengre opp i innlegget. Da slipper dere kanskje en søvnkur.

Hvis dere allerede har hatt søvnproblemer en stund, kan jeg anbefale boken Solve Your Childs Sleep Problems, av Richard Ferber, som har mange gode søvntips for babyer. Husk: Målet er at babyen skal sovne av seg selv.

Du kan også lese mine tips til nybakte foreldre.

Kategorier Foreldre

6 kommentarer om “Søvntips for babyer”

  1. Det virker som du har funnet en fasit her ;) Det er bra at du har funnet noe som passer for dere, og gjort deg erfaringer som du tar med deg videre! Alle barn er forskjellige. Det som funker for en, funker ikke nødvendigvis for alle. Jeg tror du kan skrive et nytt blogginnlegg etter ditt andre og tredje barn :) som forelder gjør man det man må gjøre, om det er ferber light eller samsoving, noen trenger tryggheten i ammingen på natt ut over 6 måneder – eller å sove på samme rom som mor og far. Det er ingen som sover på samme rom som foreldrene når de er 16. Eller nattammer. :) Alt går over, og uvaner kan gjerne beholdes så lenge de fungerer for alle i familien. Plutselig er barna store og de er avhengige av å ha blitt sett og møtt på sine (svært individuelle) behov for å bli godt fungerende voksne, med adekvate system for emosjonsregulering. Bare et innspill. Sjekk også ut podkast om søvn fra foreldrekoden/Aftenposten! :) alt godt!

    Svar
  2. Takk for kommentar og innspill, Mor til 3 :)

    Ja, alle barn er forskjellige. Og alle foreldre må gjøre det som de mener er best for seg og sin familie. Jeg tror fremdeles det er mulig å finne fellesnevnere i mål og metoder som vil gjelde for de fleste barn.

    Slike fellesnevnere vil selvsagt være ganske generelle. Et banalt eksempel er at alle barn trenger kjærlighet. Men måten de trenger å bli vist kjærlighet, vil variere fra barn til barn. I innlegget prøver jeg å være tydelig på hva jeg mener er slike fellesnevnere, og hva jeg/vi gjorde spesifikt for vår baby.

    Når det gjelder søvn, så mener jeg at vi i Norge/vesten i for stor grad støtter oss på taktikker som handler om at “det går over”. Jeg tror dette er delvis fordi nettopp barn er forskjellige. Og kanskje vi leser en bok som beskriver en taktikk som ikke fungerer for vårt eget barn. Eller kanskje taktikken egentlig var riktig, men den var beskrevet på en måte vi som foreldre ikke forstod godt nok.

    Poenget mitt er at om 10 år, så tror og håper jeg at vi har funnet ut mye mer om søvnen til spedbarn og babyer. Vi vil se tilbake på i dag og forstå at vi gjorde noe helt riktig, men andre ting hadde vi ikke forstått godt nok. Derfor ønsker jeg ikke å slå meg til ro med at “det går over”.

    Det er sikkert ingen nøyaktig fasit jeg har kommet med. Men det er mitt forslag. Og det kan godt hende jeg skriver en ny versjon hvis jeg får flere barn :) Hvis du, eller andre, har innspill til noe som kan gjøres bedre i forslaget mitt til guide, så tar jeg det gledelig imot :)

    Svar
  3. En barnepsykolog skulle kommentere om søvn til barn. Hun sa: ingen barn er like når det kommer til søvn, men en ting er felles for alle foreldre som tror at de har en oppskrift på søvn: de har kun 1 barn.

    Svar
    • Hei Maria, takk for innspill!

      Ja, selv har jeg bare ett barn. Men det er da mange med flere barn, og som har hjulpet mange foreldre som mener de har oppskrifter. Alle de fire bøkene jeg nevner i innlegget, er folk med mye mer barneerfaring enn meg, som har veldig tydelige oppskrifter.

      Jeg er helt enig i at ingen barn er 100 % like når det kommer til søvn. Det har jeg heller ikke påstått. Jeg vet ikke hvor like/ulike barn er, men la oss si de er et sted mellom 10 % og 90 % like. Jeg tror likheten kan gi oss mål og retning, mens ulikhetene må løses av foreldre på ulike måter for ulike barn.

  4. Flere av disse rådene strider mot det vi vet om menneskelig biologi og minner om ideen om tabula rasa – at barn er født som blanke ark. Menneskebabyer er født med instinkter og forventninger. Nattamming og samsoving er naturlig og et behov som overhodet ikke går over ved 4-6mnds alder. Det har vært helt nødvendig for rasens overlevelse og spedbarn forstår ikke at vi bor i trygge hus. Evolusjonen har skapt spedbarn slik at de ønsker å være nær omsorgspersonen så godt som hele tiden. Slike bastante råd som du legger opp til her bidrar til at mang en barnefamilie føler seg mislykket. Tenk om vi kunne hatt et samfunn som tilrettela for at familier kunne fulgt barnas behov og ikke stresse med å passe inn i en kunstig idé om hvordan barn er skrudd sammen. Vi er altfor opptatt av å tilpasse barna samfunnet vi lever i og for lite opptatt av å tilpasse oss barna. Selv nattammer og samsover jeg med en 20mnd gammel baby/toddler. Vi har utvidet sengen vår og ofte dukker de to eldste også opp ila natten. Det er helt greit og veldig naturlig :-)

    Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjon (les om prolaktin) og who anbefaler å amme i minst to år og gjerne lenger. Ikke alle får dette til, det er ikke poenget å trykke noen ned. Poenget mitt er at vi som samfunn er utrolig opphengt i en ide om hvordan barn er og hva vi bør gjøre som er veldig unaturlig for oss mennesker. Biologisk sett er de aller fleste barn laget med et behov for å samsove og nattamme i flere år, at vi avvenner dem prematurt i vårt samfunn betyr ikke at det er det som er rett eller burde være målet. Visste du at hyppige oppvåkninger og lett søvn hos spedbarn forebygger krybbedød? Det er en av årsakene til at det er anbefalt å ha spedbarn på samme rom som foreldrene det første året. Jeg anbefaler deg å lese mer siden du er engasjert i temaet. Dr. James McKenna har skrevet mye bra om dette.

    Hvorfor er målet at baby skal sovne på egenhånd? Denne egenskapen utvikles over tid. Jeg har ammet og bært i søvn (nå på tredje barnet) og samtlige har etterhvert modnet naturlig til å sovne uten pupp og bæring. Vi har det så travelt og glemmer at selvstendighet handler om modning (og å ha blitt møtt på behovet om nærhet). Anbefaler å lese om Gordon Neufeld. Han har mange gode foredrag og har skrevet en veldig fin bok som heter «hold on to your kids».

    Legger ved et sitat jeg er veldig glad i:
    «In thousands of little ways, we pull and push our children to grow up, hurrying them along instead of inviting them to rest. We could never court each other as adults by resisting dependance…Perhaps we feel free to invite the dependance of adults becuase we are not responsible for their growth and maturity. We don’t bear the burden of getting them to be independant. Here is the core of the problem: we are assuming too much responsiblity for the maturation of our children. We have forgotten that we are not alone – we have nature as our ally. Independance is the fruit of maturation; our job in raising children is to look after their dependance needs. When we do our job of meeting genuine dependance needs, nature is free to do its job of promoting maturity. In the same way, we don’t have to make our children grow taller; we just need to give them food. By forgetting that growth, development and maturation are natural processes, we lose perspective. We become afraid our children will get stuck and never grow up. Perhaps we think that if we don’t push a little, they will never leave the nest. Human beings are not like birds in this respect. The more children are pushed, the tighter they cling – or, failing that, they nest with someone else.«

    Svar
    • Hei Marie,

      Takk for kommentar og innspill!

      Jeg skjønner at du mener mine råd ikke er ideelle. Det er helt ok. Jeg skriver det jeg selv mener og tror er riktig.

      Det er litt uklart hva du henviser til når du skriver “Flere av disse rådene strider mot det vi vet om menneskelig biologi.” Du må gjerne utdype det.

      Ang. tabula rasa (blanke ark), så er vi nok helt enige. Barn er født med instinkter og forventninger. Men vi er nok uenige i hva dette innebærer og betyr i praksis.

      Mange nattammer lenge, langt over 4-6 måneder. Man kan mene at det er bra, men jeg mener at det ikke nødvendigvis er det. Jeg vet ikke akkurat hvor lenge man bør nattamme, og det vil selvsagt variere fra barn til barn. Jeg mener at det når et punkt hvor det er bedre for både mor og barn og ev. far å sove mer sammenhengende, enn å nattamme. Dette baserer jeg på både egen erfaring fra min familie, og fra det jeg har lest i flere sovebøker skrevet av både damer og menn. Men du kan selvsagt være uenig.

      Det er ikke mitt mål at noen familier skal føle seg mislykkede. Jeg skriver så tydelig og direkte fordi det er dette jeg har savnet selv når jeg har prøvd å forstå hva som er rett og ikke rett for barns søvn. Jeg vet at mange setter pris på en slik skrivestil, men det vil også være mange som ikke gjør det.

      Det er flott å lese at dere har funnet en løsning for natten som funker for dere!

      Ja, nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjon. Men det går på bekostning av søvn, så her mener jeg man finne en balanse. F.eks. nattamme i X måneder, og så gjøre en avvenning når man tror barnet helt fint klarer seg en natt uten melk.

      Takk for tips om Dr. James McKenna og Gordon Neufeld! De skal jeg undersøke.

      Du spør “Hvorfor er målet at baby skal sovne på egenhånd?”. Mitt svar er: Fordi da sover både barnet og foreldre bedre, og søvn er et av de viktigste og mest grunnleggende behovene vi har.

      Vebjørn

Legg igjen en kommentar