En god teknikk for å huske det du ønsker å huske er å bygge mange tilknytninger til det minnet. Jo flere tilknytninger du har til et minne, desto bedre husker du det.
I praksis vil dette si at når du skal lære noe nytt, så bør du koke lærdommen ned til ett enkelt konsept, én enkelt setning, eller ett bilde. Så bruker du kreftene dine på å bygge opp tilknytninger til dette konseptet. Tenk på hva du kan allerede som dette henger sammen med. Bearbeid det nye du leser til å henge sammen med konseptet ditt.
Unngå å tenke at alt du leser er ny kunnskap. Ikke bare er det slitsomt for deg, men minnene vil ikke feste seg særlig godt i hukommelsen heller.
Slike tilknytninger forklarer hvorfor du aldri glemmer adressen til barndomshjemmet ditt. Hjernen har så mange koblinger til denne adressen, at den husker den gjerne for resten av livet. Men adressen til studenthybelen du bodde på i 10 måneder husker du gjerne ikke like godt.
Hvis du har bodd i mange studenthybler, så tipper jeg du husker best de hvor du opplevde mest nytt — altså fikk du mange tilknytninger til minnet. F.eks. husker jeg at jeg bodde i Båhusgate 5 i to år, som var min første hybel hvor jeg bodde helt alene. Men jeg husker ikke adressen til der jeg bodde 10 måneder i 1. klasse eller der jeg bodde 10 måneder i 5. klasse.
Hvilken vei vil bli best tatt vare på: En motorvei som kobler sammen 8 byer eller en grusvei som kobler sammen to hus? Motorveien selvsagt. Og litt sånn er det også i hjernen vår. Jo flere tilknytninger et minne har i hjernen vår, desto bedre blir det tatt vare på.
Dette innlegget er inspirert av kurset Become a SuperLearner: Learn Speed Reading & Advanced Memory techniques.