Det er en forskjell på å føle seg effektiv og å faktisk være effektiv. Vi ønsker å være effektiv, men det vi egentlig jager er følelsen av effektivitet.
Vi liker å utsette ting fordi det skaper en falsk følelse av effektivitet. Hver gang du utsetter en oppgave, så blir den oppgaven litt større og mer omfattende i hodet ditt. Det vil altså føles mer effektiv å gjøre den etter du har utsatt den noen ganger!
Skal jeg f.eks. tømme oppvaskmaskinen, så er dette en gitt oppgave som krever at jeg gjør gitte ting, som gir gitte resultater. Dette endrer seg ikke uansett hvor mye jeg utsetter det.
Hvis jeg tømmer oppvaskmaskinen med en gang jeg ser den er ferdig, så er det ingen stor oppgave. Men hvis jeg utsetter det et par ganger så blir det plutselig et STOR oppgave. Og det føles som en stor seier når jeg endelig tømmer den.
Altså utsatte jeg det for å føle meg mer effektiv.
Å være effektiv innebærer — paradoksalt nok — ofte at man føler seg mindre effektiv. Det blir da viktig å minne seg selv på alt man har fått gjort i løpet av dagen. Siden man ikke husker det like godt når man er i flytsonen og gjør at med en gang det skal gjøres.
Et eksempel er min bruk av app for to-do-liste. Det har tatt meg flere år(!) å bli flink til å bruke appen til å skrive ned alt jeg skal gjøre, og ikke minst unngå å utsette ting. Problemet er at det ikke føles like effektivt.
Når jeg går hele dagen og tenker på at jeg må sende en mail, så føler jeg meg veldig flink når jeg endelig sender den. Og jeg husker det lenge. Men når jeg ikke tenker på det i det hele tatt, og sender den med en gang jeg får påminnelsen fra appen, så føles det ikke effektivt. Og jeg husker det ikke spesielt lenge etterpå.
Moralen er at du bør gjøre ting med en gang, og bruke tiden du «sparer» på å rose deg selv for hvor effektiv du er!
Er ikk helt sikker på om denne teorien holder, noe skurrer her. Skal tenke mer på det og se om jeg finner ut hva som gjør at jeg føler noe er galt!
Det er ikke den eneste forklaringen, men det er en måte å se det på som jeg syns er interessant :) Kom gjerne med mer innspill om du kommer frem til noe!
Tror ikke det er noen sammenheng her, tror ikke den som utsetter noe har i tankene at det skal gi en følelse av effektivitet å løse oppgaven seinere. På den andre siden, er det mange som ikke får ut fingen før det er noe press, uvisst av hvilken grunn.
Jeg mener ikke at det er en bevisst grunn. Men at man ofte ikke gjør ting før de føles viktige og de haster. Ref Eisenhower matrisen: http://www.inc.com/the-build-network/eisenhower-matrix.html
Å gjøre småting med en gang er ofte ikke nødvendig (det haster ikke enda), og småting er ikke viktige. Men hvis man venter lenge nok med å tømme oppvaskmaskinen, da begynner det å haste og det blir viktig. Derfor mener jeg at man underbevisst utsetter ting.
Denne forklaringen dekker jo ikke alt, men den kan forklare noe.
Takk for innspill!