I sommer var jeg på et 10-dagers Vipassana-meditasjonskurs, og her kan du lese om mine erfaringer.
Hva er Vipassana-meditasjon?
Vipassana er i praksis en form for kropps-skanning-meditasjon. Du lærer den ved å delta på et 10-dagerskurs, hvor du også lærer meditasjon ved å fokusere på pusten, og en hel del om denne delen av Buddhisme sin filosofi og syn på livet.
Vi ble vekket kl 04:00 hver dag, og la oss litt etter 21:00. Vi fikk frokost 06:30, lunsj/middag 11:30, og frukt kl 17:00. Det var ikke lov å snakke eller ha noen annen form med kommunikasjon med noen av deltakerne de 9 første dagene. På programmet er det over 10 timer med meditasjon hver dag, men i praksis er det nærmere 7-8 timer, siden det er mange pauser. Kurset kan høres ganske heftig ut, og på noen måter er det det. Men du kan også få veldig mye igjen for det.
Min opplevelse
Den første dagen syns jeg kurset var dårlig lagt opp, og jeg irriterte meg en del over dette. Men jeg hadde jo bestemt meg for å ta hele kurset, så jeg klarte å legge det bak meg. Det var også ganske intenst å gå direkte på 10 timer med meditasjon på dag én.
På dag 2 aksepterte jeg ting litt bedre, og hadde bedre flyt i meditasjonen min. Det var mye opp og ned de neste dagene, men jeg klarte meg gjennom det. Dagene føltes utrolig lange når jeg var midt i kurset, men i ettertid føles det ikke like lenge (som med det meste i livet).
På dag 5 hadde jeg en skikkelig knekk. Den kvelden gikk jeg til læreren og sa at jeg vurderte å dra hjem. Vi avtalte å ta en prat neste morgen. Da jeg skulle sove den natten hadde jeg en stor og dyp opplevelse. Jeg lå og var sint og irritert på både læreren og kurset. Men nå hadde vi lært en del om å observere kroppen vår. Så jeg fokuserte på at hjertet mitt banket raskt. Etter litt gikk det opp for meg at sinnet mitt kom fra meg selv. Og ikke fra noen andre. I samme øyeblikk roet hjerte mitt seg ned, og jeg fikk en ro over meg. Jeg innså at dette sinnet var meningsløst og at det bare gikk ut over meg selv. Og at det er bare jeg som kan skape det, og bare jeg som kan roe det ned. Jeg forstod at dette er en veldig viktig forståelse som jeg kan ta med meg resten av livet.
Så selv om jeg syns det var vanskelig resten av dagene også, så klarte jeg å fullføre.
På dag 10 fikk vi snakke med hverandre igjen. Dette var en av de viktigste dagene for meg, fordi jeg lærte mye av å høre om de andre elevenes erfaringer. Det var interessant å høre at folk som jeg syns så ut som at sleit voldsomt, egentlig hadde det ganske greit. Og andre ble litt overrasket over at jeg sa jeg hadde slitt så mye, siden de så at jeg gikk rundt å smilte masse. Så lærdommen var at vi ofte bommer når vi dømmer andre.
Hva fikk jeg ut av det?
Det var ti lange dager, og hver dag kunne være en berg-og-dalbane i seg selv. Det er også vanskelig å si allerede nå hva dette gir meg på lang sikt. Kort fortalt så fikk jeg mye bra ut av det, men det var også en høy pris å betale.
Det positive
- Jeg lærte at jeg selv er det første og største offeret for mitt eget sinne.
- Jeg lærte (bedre) at mine følelser kommer fra meg selv.
- Jeg lærte via egen erfaring at alle følelser har en kroppslig komponent, i tillegg til en mental komponent. Og at vi veldig ofte undervurderer den kroppslige komponenten.
- Jeg lærte via egen erfaring at alt går over. Dette gjør det lettere å akseptere lidelse.
- Jeg ble bedre til å fokusere på det jeg selv velger i meditasjonen min.
- Jeg ble bedre til å akseptere både kroppslig og mental lidelse.
- Jeg ble bedre til å sitte med beina i kryss.
- I ettertid har jeg hatt et bedre forhold til følelsene mine, fordi jeg lettere og raskere kjenner de igjen i kroppen min, og jeg aksepterer dem litt raskere.
Det negative
- For mange kan det være utrolig tungt å sitte å meditere så lenge i så mange dager. Det var det for meg.
- Jeg syns instruksjonene var uklare, og at ting kunne forklares mye bedre og tydeligere.
- Jeg syns det skulle ha vært et større måltid kl 17, og ikke bare frukt. Spesielt for førstegangselever.
- Jeg syns vi skulle ha fått sovet litt lengre. Spesielt førstegangselever.
- Jeg syns de skulle gjort mer for at vi kunne sitte komfortabelt. Både via stoler/puter, men også via råd og tips.
- Jeg syns det burde ha vært en opptrapping i meditasjonstiden, ikke fullt kjør fra dag 1.
- Jeg syns de burde tilby et 3 eller 5-dagerskurs for førstegangselever.
Kan jeg anbefale Vipassana?
Hvis jeg bare fokuserer på det positive, så var det klart verdt det. Men det var tydelig ikke verdt det hvis jeg bare fokuserer på det negative. Så jeg prøver å se på det som at jeg betalte en pris — i form av lidelse — for å oppnå kunnskap og evner som jeg kan ta med meg resten av livet. Jeg vil ikke anbefale dette til noen som aldri har meditert før. Jeg vil anbefale dette til alle som har noe erfaring med meditasjon, som tror at de kan få noe ut av det, og som er innstilt på å holde ut hele kurset.
Mitt inntrykk av å snakke med andre, var at de fleste hadde både mindre lidelse og flere positive opplevelser enn meg gjennom kurset. Husk også på at det er tusenvis (hundretusener?) av mennesker som har lært seg Vipassana, og som har fått veldig mye positivt ut av det. Det kan gjelde deg også!
Jeg vil uansett anbefale meditasjon. Spørsmålet er bare hvilken metode og kurs du skal velge.