Hva er meningen med livet?

Meningen med livet er å ha mest mulig positive opplevelser og færrest mulig negative opplevelser, over lengst mulig tid. Her forklarer jeg hvorfor jeg mener dette.

Dette innlegget er innlegg nr. 2 i lykke-serien. Det bygger videre på innlegg nr. 1 Hva er lykke?.

Hva betyr spørsmålet?

Når vi spør om meningen med livet, så spør vi om målet med livet. Kanskje en mer praktisk måte å vinkle spørsmålet på, er slik: «Hvorfor skal du fortsette å leve i morgen?» Svaret på dette er det som gir livet ditt mening.

Vi kan også kalle det poenget med livet. Eller hensikten med livet. Eller hva livet handler om.

Alle disse ordene og formuleringene betyr til syvende og sist det samme. Og dette samme beskriver vi vanligvis som «meningen med livet».

Så, hva er meningen med livet?

Jeg skrev i forrige lykke-innlegg at det finnes positive og negative opplevelser. Disse har jeg valgt å kalle lykke og lidelse. Med disse definisjonene så blir svaret:

Meningen med livet er å ha mest mulig lykke og minst mulig lidelse, over lengst mulig tid. Vi kan også si: Mest mulig netto lykke.

Eller: Mest mulig positive opplevelser og færrest mulig negative opplevelser.

Men hvorfor er dette svaret riktig? Det er to ledd i forklaringen min til hvorfor akkurat å maksimere netto lykke er meningen med livet.

1: Å maksimere lykke må være en del av meningen med livet

Det er litt vanskelig å argumentere for dette uten å høres tøysete eller banal ut, syns jeg. Men jeg skal prøve: At du kan ha en positiv opplevelse i morgen, er en grunn til å ville fortsette å leve i morgen. Det er hele argumentet egentlig.

Positive opplevelser føles bra. De er verdt å oppleve. De gir dermed mening til livet. Negative opplevelser er stikk motsatt.

Videre kan vi anta at jo flere positive opplevelser, desto bedre er det. Da ender vi opp med at å maksimere netto positive opplevelser er i det minste én del av meningen med livet.

En helt annen måte å argumentere på, er å undersøke hvordan verden ville sett ut hvis dette ikke stemte. Altså: Hvis positive opplevelser har absolutt ingenting med meningen med livet å gjøre. Hvordan ser verden ut da?

I en slik verden vil det være helt vilkårlig og uten betydning om vi opplevde lykke eller lidelse. Om du ønsker å fortsette å leve i morgen, må altså avgjøres av noe helt annet enn om du kommer til å ha det godt eller kjipt.

Du kan da ønske å fortsette å leve selv om du vet at du og alle du kjenner vil bli torturert på verst tenkelig måte hver eneste dag for resten av ditt liv. Bare gitt at noen andre kriterier for å fortsette å leve var oppfylt. At slik tortur skulle ha absolutt null påvirkning på meningen med livet ditt, syns jeg ikke er rimelig å anta.

Man kan absolutt argumentere for at det finnes andre grunner enn bare lykke/lidelse for å fortsette å leve. Men poenget mitt med tortur-eksempelet er å få frem at vi uansett bryr oss om vi har det godt eller vondt. Lykke og lidelse er faktorer som er med på å si noe om vi kjenner at livet har en mening.

2: Det finnes faktisk ingen andre svar på spørsmålet.

Vi har nå kommet frem til at å ha det godt, dvs. å maksimere netto positive opplevelser, er én del av svaret på spørsmålet «Hva er meningen med livet?». Neste steg blir å finne ut om det er noen andre svar på spørsmålet. Altså at livet delvis handler om å ha det best mulig, men det handler også om andre ting.

Og disse andre tingene må innebære noe som er tydelig uavhengig av positive/negative opplevelser. For ellers dekker svaret «maksimering av netto lykke» allerede tingen.

Jeg mener at alle andre grunner vi kan komme på som svar på spørsmålet, alltid vil koke ned til å maksimere netto lykke. La meg ta noen eksempler.

«Meningen med livet er å hjelpe andre.» Dette kan være en del av meningen med livet. Men å hjelpe andre gir deg en positiv opplevelse. Altså er dette allerede dekket av svaret.

«Meningen med livet er å være tro mot min religion.» Dette kan være en del av meningen med livet. Men religion handler om å få det best mulig, slik jeg forstår religion. Selv når religion krever lidelse av sine troende, så blir de samtidig lovet evig lykke i religionens himmel.

«Barna mine er min mennig med livet.» Det kan godt være sant. Men da påstår jeg at barna dine gir deg en positiv opplevelse. Selv om barna dine gir deg masse lidelse, og du kan forestille deg et enklere liv med mindre motgang og mer sanselig nytelser, så mener jeg at du vurderer at barna dine allikevel gir deg en mer netto positiv opplevelse.

Slik mener jeg man kan gjøre med alle mulige andre forslag til mening med livet. Hvis man spør «hvorfor er det viktig?», vil man alltid til slutt ende opp med «fordi det er en positiv opplevelse».

Hvis det stemmer at å maksimere netto lykke er en del av svaret, og det ikke finnes noen andre deler, så må dette være det eneste svaret.

Hvorfor denne meningen med livet føles feil

For mange føles det intuitivt galt at meningen med livet skal være å maksimere positive opplevelser og minimere negative opplevelser. Hvorfor gjør det det?

1: En grunn er at vi hører at svaret er å maksimere «lykke». Og ofte bruker vi en snever definisjon av ordet lykke. Vi inkluderer bare kortsiktig glede og enkle sanselige opplevelser. De fleste er uenig i at meningen med livet er å maksimere kortsiktig glede og sanselige opplevelser. Derfor må det finnes en annen mening med livet.

I denne Ekko-episoden fra P2 (etter 11 min og 55 sek) spør de flere barn om meningen med livet. Helene Næss oppsummerer det barna sier slik: «Meningen med livet er å ha det bra, føler jeg at de [barna] sa.»
Thomas Hylland Eriksen følger opp: «Men det er uttrykk for en hedonistisk holdning dette her.»
Programlederen undrer seg: «Men er det noe gæernt med den hedonistiske tanken?»
Thomas: «Nei, men den er litt tom. (…)» Han går videre til å si at først hadde vi religion, så fikk vi troen på fremgang. Og nå sitter vi igjen med forbruk.
Thomas: «Problemet med forbruk er at det ikke varer. Du blir glad i det du pakker ut den greia du har kjøpt av cellofanen, og så er den plutselig ikke ny lenger, og så må du ut å forbruke mer. Så det gir ikke noe varig lykke. Men det gir lykke i øyeblikket.»

Puh! Det var langt og kronglete. Og nettopp det er poenget mitt. Barna var klokkeklare på at å ha det bra (dvs. positive opplevelser) er det som gjør livet verdt å leve. Thomas Hylland Eriksen sier at dette er hedonisme. Når han blir spurt hva som er galt med det, så svarer han ikke på spørsmålet i det hele tatt. Han sier at nå «sitter vi igjen med forbruk», og han sier at forbruk bare gjør oss lykkelige i øyeblikket. Han har jo ikke noe motargument mot barna i det hele tatt. Barna sa ikke at «forbruk er meningen med livet». Men når folk hører at å ha det bra er meningen med livet, så tenker de at det er hedonisme, og hedonisme tenker de er kortsiktig.

Men det er helt sentralt for mitt argument at vi snakker om absolutt alle former for positive opplevelser. Det er slik jeg har definert ordet lykke i forrige blogginnlegg. Jeg påstår altså ikke at meningen med livet er å ikke ta hensyn til andre. Eller å bare prioritere kortsiktig glede eller sanselige opplevelser. Jeg påstår at mening er å maksimere positive opplevelser, uansett hva de er.

2: En annen viktig grunn til at svaret føles feil er at vi alle opplever at vi aktivt velger bort å være lykkelig. Og at vi faktisk ønsker dette. Altså kan ikke meningen med livet bare være å være lykkelig.

«Jeg velger jo alle disse andre tingene fremfor lykke!» Men her er vi tilbake til hvordan vi definerer «lykke». Ja, vi velger ofte vekk kortsiktig glede. Eller vi velger bort vår egen glede til fordel for andres glede. Men vi får tilbake langsiktig glede. Eller vi får tilbake en positiv følelse av mening når vi hjelper andre. Vi har altså faktisk maksimert netto positiv opplevelse for oss selv.

3. Enda en grunn tror jeg er at vi har gjort oss vant med at det ikke skal være et svar på dette spørsmålet. Vi har vokst opp i en kultur som forteller oss at meningen med livet er noe mystisk som vi aldri kommer til å få svar på.

Hver gang noen kommer med et svar, så blir vi skeptiske og tenker kanskje «det kan ikke være svaret, det er for enkelt». Det kjente svaret «42», fra boken The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, tøyser nettopp med denne innstillingen. Svaret er så enkelt som et tall. Dette kan jo umulig være riktig. Og de kommer frem til at de har stilt feil spørsmål. Vi skal absolutt være veldig skeptisk til alle svar på spørsmålet om meningen med livet. Men det betyr ikke at det ikke finnes et svar.

4. Religion er også en grunn til å ikke tro på dette svaret. Religioner kommer med sine egne svar på meningen med livet. Som de gjerne mener er det eneste svaret.

Selv mener jeg at meningen med livet fint kan være å maksimere netto lykke, selv om man er religiøs. Da mener man bare at å følge sin egen religion er den beste måten å maksimere netto lykke.

Jeg syns også det er interessant at alle budskap i religioner ser ut til å være ment å maksimere positive opplevelser. Jeg skal ikke gå i dybden på dette her nå. Men f.eks. hele konseptet «himmelen» handler jo om å motivere folk til å gjøre kjipe ting. For hvis de kommer til himmelen vil de totalt sett gå i pluss. Altså maksimere netto lykke.

5. Å maksimere netto lykke høres egoistisk ut for mange. «Meningen med livet kan jo ikke utelukke andre mennesker!» Jeg er helt enig. Jeg mener at når vi hjelper andre mennesker, så opplever vi selv store positive opplevelser.

Vi sier gjerne at det føles meningsfullt. Denne følelsen er så god, at vi gjerne ofrer mye av egen glede og sanselige opplevelser. Å maksimere netto lykke vil altså innebære å ikke være egoistisk! Fordi hvis vi bare er egoistiske, så blir vi til slutt mer ulykkelig enn om vi hjelper andre. Å hjelpe andre, på bekostning av oss selv, maksimerer altså vår egen lykke.

Er svaret feil?

Jeg skal absolutt være ydmyk nok til å være åpen for at svaret kan være feil. Da må grunn 1 og/eller 2 være feil.

Grunn 1 er i hvert fall riktig for min egen del. Min egen lykke og lidelse er den del av min mening med livet. Om du finner noen mennesker som mener at deres lykke/lidelse ikke er en del av meningen med livet deres i det hele tatt, så har du svekket svaret mitt.

Grunn 2 er vanskeligere å bevise at er riktig. Fordi den er avhengig av subjektive vurderinger.

For å bevise at den er feil må du bare finne et mål noen har for livet sitt som ikke til syvende og sist handler om å maksimere netto lykke. Du kan selvsagt si: «Barna mine er meningen med livet mitt, og det har ingenting med lykke/lidelse å gjøre.«, og det er vanskelig for meg å bevise at du tar feil. Fordi dette er 100 % subjektive vurderinger. Hvis du har rett, så er grunn 2 feil.

Min påstand og hypotese er at hvis du kjenner etter, så vil det alltid ligge et mål om en positive opplevelse i bunn for motivasjonen din. Hvis denne hypotesen er riktig, så er grunn 2 riktig.

Oppsummering

Jeg har nå argumentert for at meningen med livet er så enkelt som å maksimere netto positive opplevelser (lykke). Og det finnes ingen andre meninger som ikke allerede dekkes av dette vide svaret.

Jeg tror vi kaster bort mye energi på å lure oss selv til at det finnes mange forskjellige meninger med livet. Det gjør livene og valgene våre unødvendig komplekse. Livet er vanskelig nok i seg selv. Det blir enda vanskeligere hvis vi prøver å styre etter feil mål.

Hva kan du bruke svaret til?

• Ikke gjør delmål til hovedmål. F.eks. ikke lås deg fast i spørsmålet «hvordan får jeg den beste karrieren?». Husk på at det egentlige spørsmålet du prøver å svare på er «hvordan kan karrieren min skape mest mulig lykke i livet mitt?». Dette kan også åpne for at det er andre ting enn karriere som er viktig for deg. Delmål er viktige, men alt for ofte låser vi oss fast til delmålene våre, selv når omstendighetene rundt oss har endret seg slik at delmålet ikke er riktig lengre.
• Innse at vi alle har det samme målet med livene våre. Jeg syns det er veldig forvirrende å skulle tenke at hver person jeg møter har et helt forskjellig mål med livet sitt enn det jeg har. Heldigvis er det ikke slik. Mener jeg. Vi har alle det samme målet! Dette kan gjøre det enklere å forstå andre mennesker.

Lykke til!