Hvordan valg og lykke henger sammen

Klaus skal ta et valg om å ta tran eller ikke.
Hvilket valg tar Klaus? Les om hvordan han gjør en underbevisst lykke-vurdering for å velge om han skal ta tran eller ikke.

Dette innlegget om valg er nr. 3 i lykke-serien. De to første er:

  1. Hva er lykke?
  2. Hva er meningen med livet?

Absolutt alt du gjør innebærer at du har tatt et valg like før du gjorde det du gjorde. De fleste valgene er du ikke bevisst at du tok, f.eks. å velge å klø deg eller å blinke med øynene. Men det er fremdeles valg som blir tatt. Andre valg er du selvsagt veldig bevisst.

Jeg mener at alle slike valg er lykke-vurderinger. Og vi tar alltid det valget vi tror gir mest lykke/minst lidelse. Dvs. mest netto positive opplevelser. Husk at jeg bruker ordet “lykke” som alle mulige positive opplevelser.

Det kan kanskje virke som at vi tar valg basert på utrolig mange forskjellige kriterier. Og selv om det på en måte er sant, så koker alle disse kriteriene alltid ned til lykke-vurderinger. Det er altså ingen andre grunnleggende kriterier enn lykke og lidelse.

Hva er en lykke-vurdering?

En lykke-vurdering er å vurderer summen av positive opplevelser mot summer av negative opplevelser. Og å velge det som gir mest netto-positive opplevelser.

Du har en intuisjon eller tanke om hvor mye positivt og hvor mye negativt du får ut av noe du skal gjøre. Du tar så og legger sammen alle disse positive og negative delene, og får et resultat. Hvis dette resultatet er bra nok, så velger du å gjøre denne tingen.

Det var veldig teoretisk… Hvordan ser dette ut i praksis?

La meg illustrere med et eksempel: Klaus vurderer å begynne å ta tran. Dette er Klaus:

Klaus kjenner på lykke fordi han skal prøve tran.

Klaus holder tranflasken nervøst foran seg.

Klaus skal til å smake på tranen.

Klaus smaker på tranen og syns den smaker dritt. Han syns smaken er negativ.

Klaus liker ikke tran.
Smaken av tran er negativ.
Klaus syns tran smaker under nøytralt, så derfor vil han ikke ta tran.

Valg gjøres basert på summen av flere deler

Klaus lurer på hvorfor folk tar tran når det smaker så vondt. Han kommer på at tran er godt for oss på lang sikt. Dette er faktisk riktig, men siden alle lykke-vurderinger er subjektive, så er det viktigste at han tror det er bra for seg.

Tanken på en sunn hjerne er positiv i lykke-vurderingen.
Klaus liker ikke tran, men tran gir han også tanken på en sunn hjerne. Bør du han tran allikevel?

Han må altså vurdere summen av disse to delene. La meg illustrere hvordan vi gjør dette i hodene våre ved å lage blokker av hver av opplevelsene.

Tran gir både positive og negative opplevelser.
Opplevelsen av tran gir Klaus en grønn blokk (positiv følelse) og en mørkeblå blokk (negativ følelse)

Den grønne blokken ser større ut enn den mørkeblå. Så dette ser lovende ut for tranen sin del. La oss gjøre det enkle regnestykket.

Opplevelsen av tran ender opp positiv. Det er da et lett valg.
Klaus tar den positive tanken på en sunn hjerne, og trekker fra den negative smaken av tran. Opplevelsen av tran ender opp positiv!

Som figuren viser, så er Klaus’ lykke-vurdering for tran positiv. Klaus kan altså helt fint syns at tran smaker dårlig, men allikevel konkludere med at tran er noe han vil ta hver eneste dag.

Klaus syns tran er et godt valg for lykken hans.
Det ender med at Klaus syns tran er veldig bra å drikke.

Store valg kan kreve større lykke-vurderinger

Tran-eksempelet er veldig simpelt. Å blinke med øynene er enda mer simpelt. Det er mer behagelig å blinke med øynene enn å la være å gjøre det. Så du blinker med øynene.

Nå skjønner du konseptet. Slike lykke-vurderinger gjør du før alle valg du tar. La oss ta et litt større eksempel: Skal du bli med på festen på lørdag eller ikke?

Når du vurderer om du skal bli med på denne festen, tenker du gjennom det du tror kommer til å skje. Så vurderer du hvor negativt/positivt hver av disse tingene er. Til slutt gjør du en lykke-vurdering av alt dette, og konkluderer med om du skal dra eller ikke. Figuren nedenfor viser hvordan dette kan utspille seg i hjernen din.

En større lykkevurdering for et valg om å dra på en fest.
Hvis lykke-vurderingen for festen ender opp positivt, og mer positivt enn dine andre alternativer, så vil du dra på festen.

Du vurderer også det totale lykke-vurderingen for festen opp mot andre alternativer. Kanskje det er både denne gøye festen og et fint middagsselskap denne lørdagen. Da gjør du en lykke-vurdering for begge selskapene, og vurderer dem opp mot hverandre.

Hva blir inkludert i en lykke-vurdering?

Du inkluderer ikke absolutt alt som tenkes kan i en lykke-vurdering. Da ville du brukt evigheter på selv det enkleste valg.

Men hvis det er uklart hva du skal velge, så inkluderer du kanskje flere ting. La oss si at du ikke klarer å bestemme deg for om du skal dra på festen. Kanskje du går gjennom gjestelisten i hodet ditt, og tenker på én og én person. Eller kanskje du vurderer hvor dere skal ut på byen: Hvor ender dere mest sannsynlig opp, og hva syns du om dette stedet? Slik kan du fortsette til du klarer å ta et valg.

Du kan også ende opp med å inkludere færre ting i vurderingen din. Du har tenkt og tenkt på festen på lørdag, men jo mer du vurderer, jo mer forvirret blir du. Så du reduserer lykke-vurderingen ditt til noe mye enklere:

Vi forenkler noen ganger lykkevurderinger.
Noen ganger forenkler vi lykke-vurderingen fordi vi ikke klarer å forholde oss til alle småtingene som egentlig utgjør regnestykket.

Jeg tror at vi i utgangspunktet tar så mange valg som mulig ved å tenke så lite som mulig på dem. Men med en gang valget ikke er tydelig for oss, så må vi gjøre en mer bevisst vurdering. Dette henger sammen med det Daniel Kahneman kaller system 1 og system 2 i boken Thinking, Fast and Slow.

Kan vi ta valg uten en lykke-vurdering?

Min påstand er at vi alltid gjør slike lykke-vurderinger før alle valg. Alt fra å trekke hånden din vekk fra glovarmt vann fra springen, til å velge hvilken utdanning du skal ta.

Det er trolig umulig å ta valg uten følelser: Les f.eks. om stakkars Elliot som ikke klarte å ta et eneste større valg pga. en hjerneskade som gjorde at han mistet det meste av følelsene sine.

Hvordan kan du bruke kunnskapen om lykke-vurderinger?

  • Når du skal samarbeide med noen, kan du tenke at alt de gjør og sier handler om hvordan de selv kan minimere lidelse og maksimere lykke. Det kan gjøre det lettere å forstå dem.
  • Erstatt store, komplekse, vanskelige spørsmål om livet ditt med: “Hva gir meg mest lykke og minst lidelse over lengst mulig tid?”
  • Forstå dine valg bedre. Når du tar et valg du syns var galt, så vet du at en eller annen del i hjernen din mente faktisk at dette var et riktig valg. Prøv å finne ut hva denne motivasjonen var. Ikke gå rundt og tenk at du gjør ting du helhjertet tror er dumt. Du vil deg selv vel!

Lykke til!

Legg igjen en kommentar