Forrige uke skrev jeg om hvordan vaner er bygd opp. Etter å ha lest bøker, artikler og hørt på podcasts om vaner og viljestyrke, og ikke minst egen-eksperimentering har jeg funnet en teknikk som har gjort meg mye bedre til å endre eller lage nye vaner:
Godta at det tar lang tid å endre en vane, og det første steget er alltid å bli bevisst vanen.
Ok, det er egentlig to tips, men de henger tett sammen.
Når du skal endre en vane, så må du først bli bevisst hele vanen. Dette innebærer å forstå hva som er signalet, rutinen og belønningen. Problemet er at vi bestemmer oss først at vi skal endre en vane, og etterpå blir vi kjent med vanen. La oss si du har bestemt deg for å slutte å slumre. Nå vil du bli misfornøyd hver eneste gang du tar deg selv i å slumre!
Det som skjer er at du begynner å bli bevisst slumre-vanen din — som er en bra ting — men det føles allikevel som et tap hver gang du tar deg selv i å slumre.
Å endre mine vaner ble mye, mye lettere da jeg begynte å godta at å bli bevisst en vane er en seier, og ikke et tap. Jeg gir meg selv en mental belønning hver gang jeg tar meg selv i å gjøre en vane jeg skal endre. Ordrett så kan jeg tenke noe sånn som dette: «Hmm, nå slumret jeg nettopp. Så bra, nå er jeg litt mer bevisst vanen min, og på sikt vil jeg klare å endre den.»
Og da er vi inne på den andre delen av tipset: Å endre en vane tar tid.
Idiotisk spørsmål: Hvem har høyest sannsynlighet for å endre en vane: en som gir opp etter en uke, eller en som er villig til å bruke måneder/år på å endre vanen? Du vet svaret. Men å leve i tråd med svaret er vanskelig.
Godta at det tar tid, aldri si til deg selv «Nei, nå har jeg ikke klart det. Jeg klarte ikke å endre vanen min.» At det ikke gikk er ikke noe som skjer fra utsiden, og mot deg, det skjer bare i hodet ditt.