Sinne er når du opplever at noen har gjort en feil de ikke burde ha gjort. Hva betyr egentlig dette? Her skal jeg prøve å forklare hva sinne er, og hva det ikke er.
Hva er en feil?
En feil er å påføre lidelse til deg eller noen du bryr deg om. Lidelsen må være større en et alternativ.
La oss si en lege setter en sprøyte i armen din, og du syns det gjør vondt. Legen har nå påført deg lidelse. Men hvis du vet at dette var den eneste måten å ta den viktige blodprøven på, så blir du ikke sint allikevel.
Legen påførte deg den minste mulige lidelsen. Det var altså ingen feil.
La oss videre si at du neste dag lærte at blodprøven ikke var nødvendig i det hele tatt. Dette syns du legen burde ha visst. Plutselig blir du sint på legen.
Sprøytestikkingen ble plutselig en unødvendig påført lidelse. Det fantes et bedre alternativ. Ingen sprøyte. Legen gjorde en feil.
Burde visst bedre…
At du mener den andre personen burde visst bedre er helt sentralt. Dette bør du ikke undervurdere når du blir kjent med ditt eget sinne.
Tenk på en 1-åring. La oss si dette lille barnet veltet et glass med vann. Blir du sint? De fleste blir ikke sint. Hvorfor? Fordi du ikke tenker at 1-åringen burde visst bedre.
Du blir gjerne skuffet. Skuffelse er når en forventning (glasset skulle ikke bli veltet) blir brutt.
Tenk på en 10-åring. La oss si dette ikke-fullt-så-lille barnet veltet et glass med vann. Blir du sint? Nå begynner nok mange av oss å kjenne på litt sinne. Hvorfor? Fordi du tenker at en 10-åring er så stor at den burde ha visst/klart bedre.
Så hver gang du blir sint, kan du innse at du da faktisk mener at personen du er sint på burde visst bedre. Den burde gjort noe annerledes. Du kan utfordre deg selv: Hvorfor burde den andre visst bedre? Hva var egentlig motivasjonen til den andre?
Klarer du å gi slipp på denne ideen av burde, så vil også sinne ditt gå bort.
Sint eller dømmende?
Du kan være sint med eller uten dømming. Sinne i seg selv handler bare om noens handling. Hvis du også tenker at personen f.eks. er dum, så dømmer du i tillegg.
Sinne og urettferdighet
De aller fleste er enige om at urettferdighet gjør dem sinte. Det er også jeg helt enig i. Noen, som forfatteren av boken Permission to Feel, Marc Brackett, sier rett ut at sinne er opplevd urettferdighet.
Jeg er enig, men syns ikke det er en dekkende definisjon. Den baserer seg ikke på grunnleggende prinsipper (first principles).
Urettferdighet er et komplekst begrep. Hvis vi sier at du føler sinne når du opplever en urettferdighet, så har vi ikke kommet til bunns. Vi har erstattet et komplekst ord med et annet. Vi må grave dypere.
Jeg mener at det er mye mer nøyaktig, og ikke minst tydelig, å si at du føler sinne når du opplever at noen har gjort en feil de ikke burde gjort.
Lignende følelser
Det er mange følelser som dekkes av ordet «sinne». Noen ser på irritasjon og sinne som to forskjellige følelser. Andre, inkluder meg selv, ser heller på sinne som en gruppe følelser.
Irritasjon er ikke noe annet enn mild sinne. Det er en følelse som ligger på sinne-aksen, men ikke spesielt høyt. Vrede er også på sinne-aksen, bare veldig høyt oppe.
Når vi bruker ordet «sint», så mener vi vanligvis en følelse godt over midten på sinne-aksen, men ikke helt i vrede-enden.
Interessant artikkel!
Tror dette er en veldig god metode for de av oss som er på jakt etter sine «core values».
Ja, Tord, det er jeg veldig enig i!
De tingene som gjør deg mest sint henger tett sammen med verdiene dine.
Sinne kommer ofte av aggresjon, som igjen kan utløses av frykt. Dette kan være helt grunnleggende ting, som ligger i genene, styrt av biologien. Å bli sint på en løve som vil spise deg, har kanskje ikke så mye med verdiene din å gjøre…..