Hvorfor tar folk dårlige valg?

Dette innlegget om dårlige valg er nr. 4 i lykke-serien. De tre første er:

  1. Hva er lykke?
  2. Hva er meningen med livet?
  3. Hvordan valg og lykke henger sammen

I forrige lykke-innlegg skrev jeg at vi alltid tar det valget som vi tror gir oss mest positive, og minst negative, opplevelser. Men hvis dette stemmer, hvorfor tar andre folk tilsynelatende dårlige valg?

Klaus spiser smågodt og syns ikke det er et dårlig valg.
Klaus skjønner ikke at å spise smågodt noen gang kan være et dårlig valg.

Hvorfor gjør andre folk ting som tilsynelatende bare skaper lidelse?

Jeg tror at ingen gjør noe som 100 % bare øker lidelsen deres. Det er to grunner til at folk tar valg som tilsynelatende bare er dårlige:

Grunn 1) De vurderer noe mer/mindre positivt/negativt enn du gjør
Grunn 2) De inkluderer andre ting i vurderingen enn du gjør

La meg først forklare hvorfor dette er de to eneste grunnene. Etterpå skal jeg vise deg noen eksempler

Husker du lykke-blokkene?

I innlegget Hvordan valg og lykke henger sammen viste jeg hvordan alle våre opplevelser kan plasseres langs en akse som går fra negativ til positiv opplevelse.

Lykke-blokker
Her er eksempelet der Klaus vurderer om han skal drikke tran eller ikke.

For å vise hvordan vi tar valg, så illustrerte jeg hver opplevelse med en blokk. Blokkens størrelse og farge tilsvarer hvor positiv/negativ opplevelsen er.

Når vi tar valg, så regner vi sammen summen av mange slike blokker.

Klaus sin lykke-vurdering av tran.
Her er Klaus sin vurdering av totalopplevelsen av å drikke tran.

Tilbake til spørsmålet: Hvordan kan folk ta dårlige valg?

For det første: folk tar alltid det valget de tror er det beste valget i øyeblikket de tar valget.

Da blir de eneste to måtene å ta et “dårlig” valg på:

  1. Endre størrelse på blokkene.
  2. Legge til eller fjerne blokker.

Som du ser er dette akkurat det samme som jeg skreiv innledningsvis:

Grunn 1) De vurderer noe mer/mindre positivt/negativt enn du gjør. (Dvs: Endre størrelse på blokkene)
Grunn 2) De inkluderer andre ting i vurderingen enn du gjør.
(Dvs: Legge til eller fjerne blokker)

Slik så Klaus sin opprinnelige vurdering av opplevelsen av tran ut.
Grunn 1: Hvis Klaus endrer størrelsen på blokkene, kan han ende opp med en helt annen vurdering.
Grunn 2: Eller hvis Klaus inkluderer en ny blokk (eller fjerner en), så kan han også nå en annen konklusjon enn den opprinnelige.

Som tran-eksempelet i bildene viser, kan man komme til helt andre konklusjoner når man endrer størrelse eller legger til/fjerner blokker. Det er dette som leder til “dårlige” valg.

Her er kommer fire eksempler på tilsynelatende dårlige valg.

Eksempel A) Hvorfor jobbe overtid?

Det kan virke veldig rart for noen at folk velger selv å jobbe mye overtid. Burde de ikke ha forstått at det er slitsomt å jobbe overtid, og at pengene ikke er verdt det?

Hvorfor velger noen å jobbe overtid? Slik kan det kanskje se ut utenfra.

Selv om folk som jobber mye overtid kanskje blir slitne, så gir det dem andre positive opplevelser som er sterkere enn slitenheten. F.eks. måloppnåelse, penger eller en følelse av mening.

Innenfra ser kanskje vurderingen om overtid slik ut.

Her ser vi at noen blokker er borte, noen er lagt til, og at blokken om penger er blitt større.

Eksempel B) Hvorfor sitte lenge på Facebook?

Hvorfor blir mange sittende lenge på sosiale medier, selv om de blir ulykkelige av det? Denne publiserte artikkelen skriver at folk som sitter for lenge på Facebook tror at de skal bli lykkelig av å sitte på Facebook. Jeg kan absolutt kjenne meg igjen. Figuren nedenfor viser forventningene til å sitte på Facebook:

Det ser ut som at å sitte på Facebook ikke et dårlig valg.
Hurra! Det blir gøy å sitte på Facebook.

Men så skjer dette:

Å sitte lenge på Facebook kan faktisk bli et av dine dårlige valg.
Men slik endte det opp…

Når vi vurderer det som lurt å sitte på Facebook, så gjør vi kanskje de grønne blokkene for store, og vi glemmer kanskje å inkluder en “utslitt”-blokk. Hvis du selv syns det er innlysende at denne blokken skal være med, kan du tenke at vi andre tar et dårlig valg.

Vi inkluderer altså forskjellige ting i vurderingene våre. Men vi følger alltid prinsippet om å ta det vi tror er det beste valget.

Eksempel C) Spise godteri når vi egentlig har spist nok

Hvorfor putter noen i seg store mengder godteri helt bevisst og målrettet når vi vet at det kan gi oss mer negative enn positive opplevelser totalt sett? F.eks. kvalme like etterpå, mindre overskudd resten av dagen, eller dårligere helse på sikt.

Slik kan det se ut fra utsiden:

Kanskje du tenker at lykke-vurderingen er slik både for deg selv og andre som spiser (mye) godteri.

Hvis den lykke-vurderingen ovenfor stemmer, så vil det ikke gi mening å spise store mengder godteri. Det gir deg netto negativ opplevelse.

Den vurderingen stemmer for mange når vi ikke har godteri foran oss. Da klarer vi å tenke langsiktig.

Men, når vi er i nærheten av godteri, så blir regnestykket fort slik:

Selv om mange av oss tenker at det totalt sett ikke er verdt å spise (mye) godteri, så ender lykke-vurderingen ofte opp slik når vi er i nærheten av godteri.

Vi er jo ikke alltid langsiktige. Ofte prioriterer vi det kortsiktige, selv når vi egentlig vet at det ikke er verdt det.

Dette var et eksempel på at størrelsene på blokkene endret seg. Dermed endte vi opp med et “dårlig” valg.

Eksempel D) Hvorfor skader noen seg selv?

Det kan virke rart at noen velger å skade seg selv. Dette må da være eksempler på dårlige valg? Jeg kan lite om selvskading, så jeg googlet “hvorfor selvskading“.

Denne artikkelen i Tidsskriftet fra Den norske legeforening skriver:
En teori som har blitt trukket frem som best forskningsmessig underbygd, er at selvskade virker affektregulerende, dvs. handlingen fører til en følelse av lettelse, reduserer vonde og øker gode følelser.

Denne siden fra UiOs Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging skriver:
Mange forteller at selvskading demper slike [negative] følelser, og får dem til å føle seg bedre. Andre igjen selvskader i forbindelse med følelsesmessig nummenhet. Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne eller opprettholde følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser. Selvskading kan også være en måte å uttrykke følelser på og kommunisere med andre om hvordan en har det.

Det ser ut til at til og med selvskading handler om å finne den best mulige lykke-vurderingen. Selv om det kanskje gjør vondt, så er det andre positive eller negativ-reduserende opplevelser man oppnår.

Igjen, så er det noen blokker som endrer størrelse, og andre som blir lagt til/fjernet. F.eks. så reduseres kanskje størrelsen på smerte-blokken. Og det blir kanskje lagt til en blokk om opplevelse av kontroll.

Dårlige valg, oppsummert

Nå har du lest eksempler på at folk tar “feile” valg. Men så viser det seg at valgene allikevel er riktige basert på deres egne verdier og vurdering i øyeblikket valget tas.

Folk har forskjellig vurdering av samme opplevelsen, dvs. forskjellig størrelse på den samme blokken. Og det varierer hva vi tar med i vurderingen vår.

Min påstand: Jo mer du forstår av din egen og andres underliggende motivasjon bak valgene vi tar, desto mindre vil du dømme deg selv og andre.

Hva kan du gjøre nå?

  • Prøv å bli litt mer bevisst over valg du tar som du selv syns er dårlige valg. Hint: I øyeblikket valget tas, er det ikke dårlig: det har en logikk bak seg.
    • F.eks. å ikke tørre å vise til andre at du er sint. Grav deg ned til de underliggende grunnene. Det er gjerne noe du er redd eller bekymret for. Her er det mye selvutvikling å hente! Tro meg.
  • Du kan også prøve å ha litt mindre irritasjon over andre. Du vet nå at de kanskje vurderer valget sitt som bedre enn du ville gjort det. Kanskje de innser i ettertid at valget var dårlig, men i øyeblikket var det det beste de klarte.

Lykke til!

Legg igjen en kommentar