I to og et halvt år har jeg postet et innlegg hver eneste lørdag. I det siste året har jeg skrevet innleggene i god tid i forkant, men det har alltid blitt publisert ett innlegg i uken.
Da jeg først planla å starte denne bloggen tenkte jeg at jeg skulle skrive annenhver uke. Men allerede før jeg hadde startet hadde jeg så mange ideer og tanker jeg ville skrive om, at jeg tenkte «jeg kan starte med ukentlige innlegg, så går jeg bare over til annenhver uke når jeg går tom for ideer». Problemet er bare at jeg aldri går tom for ideer viser det seg.
Hver gang jeg har tenkt at det er litt slitsomt å holde denne bloggen gående, så har jeg ikke lenge etterpå blitt påminnet om hvor mye denne bloggen gir meg. Enten om det er når jeg sitter meg ned for å skrive ett nytt innlegg og jeg kjenner hvor mye gode refleksjoner jeg får om livet når jeg tvinges til å gjøre tanker om til ord og setninger, eller om det er når noen forteller meg at denne ukens innlegg fikk dem til å tenke og reflektere.
Så i to og et halvt år har jeg latt «ukentlig-posting og meningfullt arbeid«-siden vunnet. Men nå skal «slappe av og nyte livet«-siden vinne litt også.
Først tar jeg blogg-ferie i hele juli. Dette er det siste innlegget før 6. august. Deretter kommer det innlegg annenhver uke istedenfor hver uke.
Jeg vet mange av dere ikke får lest ukentlig, og jeg vet mange av dere faktisk leser ukentlig, og noen av dere «sparer opp», og leser flere i slengen. For noen av dere er det kanskje bare bra med annenhver uke, da blir det lettere å følge med, mens for andre er det dumt at den ukentlige regelmessigheten forsvinner, da blir det lettere å falle av.
Uansett skal jeg fortsette å poste på Twitter og Facebook når det kommer nye innlegg. Og du kan melde deg på/av e-post-varsler som du ønsker.
Nå som jeg sitter her har jeg havnet i flyt-sonen og vil dele noen sommerferie-refleksjoner som dere kan tenke på mens dere venter spent på neste innlegg i august.
Hvorfor vi liker å være i utlandet
Jeg er overbevist om at noe av det vi liker mest med å være et annet sted enn vår hjemby, er at det automatisk gjør oss mindfulle. Hvorfor er det så annerledes å spise frokost på kafé i en by i utlandet enn i hjembyen din? I utlandet er vi mye mer mindful. Vi ser opp på taktoppene istedenfor ned i bakken. Vi lytter til lyden av fontenen og bilene som kjører rolig forbi, istedenfor å høre på podcast.
Alt dette kan vi gjøre i vår egen hjemby. Men vi klarer det ikke. Vi blir slukt av våre rutinepregede liv. Så min oppfordring — som jeg selv har veldig god erfaring med — er å late som du er på ferie. Se på arkitekturen, kjenn på luktene, lytt til lydene, vær tilstede, vær mindful. Du trenger ikke gå på museum, du trenger bare å være tilstede i øyeblikket, og ikke alle andre steder i hodet ditt. Da får du litt sommerferie hver eneste dag.
God ferie!
PS: Hvis du allikevel vil ha noen blogginnlegg å lese på i ferien har jeg gjort et lite dypdykk i arkivet og funnet noen av de mest populære skattene derfra:
Å være i Granada er en utavkroppen oplevelse, mindful or not. Gleder meg til å se dere i Os!